Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Hvordan kan byer forberede seg på utbrudd?»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Hvordan kan byer forberede seg på utbrudd?

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Nyhet

Hvordan kan byer forberede seg på utbrudd?

Publisert Oppdatert

Byer trenger egne planer for å slå ned epidemier. På oppdrag fra WHO har Folkehelseinstituttet publisert en rapport med forslag til hvordan store byer kan forberede seg på pandemier med luftveissykdommer.

Byer trenger egne planer for å slå ned epidemier. På oppdrag fra WHO har Folkehelseinstituttet publisert en rapport med forslag til hvordan store byer kan forberede seg på pandemier med luftveissykdommer.


Stadig flere mennesker flytter inn til byer og tettbygde strøk. Det gjelder både i Norge og andre deler av verden. Halvparten av verdens befolkning lever i urbane områder.

I den nye rapporten har Folkehelseinstituttet utredet hvordan storbyer og andre urbane områder kan forberede seg på utbrudd av luftveissykdommer, slik som influensa og covid-19, mers og smittsom lungebetennelse. Erfaringene fra covid-19-utbruddet i Oslo er brukt som eksempel.

– Rapporten er skrevet på bestilling fra The Global Preparedness Monitoring Board (GPMB) som hvert år utgir en rapport om hvor godt forberedt verden er på framtidige helsekriser. GPMB spiller en viktig rolle når det gjelder å gi råd og følge med på forsknings- og utviklingsarbeid, sier Siri Helene Hauge og Hinta Meijerink fra FHIs ekspertgruppe.

Storbyer har spesielle utfordringer

Storbyer har noen forhold som øker risikoen for spredning av luftbårne sykdommer:

  • Befolkning: Et stort antall mennesker er samlet på ett sted og ofte med ulike språk og kulturer. Mange har daglig lange reiser med offentlig transport. Vaksinasjonsdekningen varierer. I mange storbyer er det en økende andel eldre i befolkningen.
  • Miljø: I storbyene er det ofte store variasjoner i hvordan folk lever, en del av befolkningen har ofte dårlige boforhold. Andre utfordringer kan være markeder med levende dyr, vann- og avløpssystemer med ulik kvalitet og høy luftforurensning. Dersom primærhelsetjenesten er dårlig utbygd, kan sykehus bli utbruddssentre fordi syke drar direkte dit for å få hjelp. Storbyer har ofte også internasjonale flyplasser og er nasjonale transportknutepunkter som innebærer økt risiko for smittespredning.
  • Sosial ulikhet – ulik levestandard, inntekts-, utdannings- og kunnskapsnivå.

Erfaringer fra Oslo

Pandemiplaner beskriver hva myndighetene bør gjøre i en utbruddssituasjon. Rapporten beskriver erfaringene fra Oslo som viser at byens pandemiplan hadde stor verdi da covid-19-utbruddet startet i februar 2020. Myndighetene og helsetjenesten brukte planen for å kunne samarbeide tett og handle raskt, blant annet stenge sykehjem for å beskytte sårbare grupper.

Èn aktivitet måtte imidlertid improviseres: omfattende kontaktsporing. Dette var ikke en del av nasjonale og lokale pandemiplaner. Erfaringen viser at det må inn i framtidige planer.

Andre forbedringspunkter for framtidige planer er: Raskere oppfølging av innvandrergrupper, sørge for lokaler der smittede personer som bor trangt kan isoleres, umiddelbar opprettelse av servicetelefon for å unngå overbelastning av helsetjenestens telefoner og å opprette lager med verneutstyr.

Generelle råd til byer

Rapporten lister opp en rekke råd til byer, slik som betydningen av meldesystemer og overvåking, laboratoriekapasitet, spesielle tiltak i helsetjenesten, samfunnsinngripende tiltak, tidlig deling av forskningsresultater og medisinsk informasjon over landegrensene, samarbeid med veterinærer om mikrober som smitter til mennesker, å arbeide for enhetlig informasjon for å unngå usikkerhet og forvirring i befolkningen, og tidlig forbedrede innføring av nye vaksiner.

Rapporten munner ut i forslag til tiltakspunkter for helsetjenester, overvåking, massevaksinasjon, kommunikasjon, forskning og samfunnsmessige tiltak.

FHIs rapport inngår i en serie bakgrunnsrapporter som var grunnlaget for GPMBs årsrapport for 2020 – A world in Disorder, utgitt 14. september i år og med forord av Gro Harlem Brundtland.

I årsrapporten peker GPMB på fem viktige grep for å få orden i kaos og katastrofe som til dels preger verden under covid-19-epidemien:

  • ansvarlige ledere
  • engasjerte samfunnsborgere
  • sterke og tilpasningsdyktige helsesystemer
  • investeringer 
  • sterk global ledelse

Les rapporten (engelsk):

GPMB er et uavhengig organ som ble opprettet i 2018 etter initiativ fra FNs generalsekretær. Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken er engasjert i arbeidet.

Oppdateringer

Endret fra "luftbårne sykdommer" til "luftveissykdommer".