Landets leger rapporterer tilfeller av meldingspliktige smittsomme sykdommer til Folkehelseinstituttet (FHI). To ganger i måneden publiserer FHI en rapport om dette.

Etter at det i mars ble satt i verk tiltak mot koronavirus, har antallet rapporterte tilfeller av andre smittsomme sykdommer gått ned. Nedgangen holder seg også for første halvdel av september:

• I perioden 1.–15. september 2020 ble det rapportert 592 tilfeller av andre smittsomme sykdommer enn covid-19. Av disse var 568 (96 prosent) smittet i Norge.

Sammenliknet med tilsvarende periode i 2019 var det:

• 41 % færre meldte tilfeller
• 21 % færre tilfeller rapportert smittet i Norge

Færre rapportert syke med vaksineforebyggbare sykdommer

For perioden mars–september 2020 er det nedgang i antall meldte tilfeller fra alle sykdomsgrupper.

Størst nedgang er det for de vaksineforebyggbare sykdommene kikhoste, systemisk pneumokokksykdom (en form for lungebetennelse) og rotavirussykdom (diaré-sykdom). Denne gruppen har samlet hatt en nedgang på hele 92 prosent sammenliknet med tilsvarende periode i fjor.

– Denne nedgangen i rapporterte tilfeller tror vi har sammenheng med at færre testes for disse sykdommene – men det kan også være en reell nedgang i forekomsten av disse sykdommene, fordi flere har samme smittevei som covid-19 og at smitteverntiltakene som nå er på plass dermed også virker mot disse sykdommene. Det kan også være noe underrapportering, spesielt på grunn av redusert testing i primærhelsetjenesten, ettersom vi ser at en økende andel av de meldte tilfellene blir meldt som sykehusinnlagte, sier avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet.

Nedgangen for antibiotikaresistente sykdommer er relativt liten, spesielt når man ekskluderer reiserelaterte tilfeller.

–Dette kan skyldes at diagnostiseringen av resistente bakterier ser ut til å være godt ivaretatt på sykehus. Det er også nå generelt mer oppmerksomhet mot infeksjonsforebygging på grunn av tiltak ved covid-19, sier avdelingsdirektøren.

Smitte med mat- og vannbårne sykdommer

Det var færre rapporterte tilfeller med mat- og vannbårne sykdommer første halvdel av september enn i 2019, men i juli og august i år var det høyere forekomst av slike sykdommer enn tidligere på året.

– Sommersesongen er normalt høysesong for en del av de smittsomme mat- og vannbårne sykdommene. Tidligere studier i Norge har vist at noen fritidsaktiviteter øker risikoen for matbårne infeksjoner, som grilling, kontakt med husdyr og turer ute dersom man bruker ukokt drikkevann i utmark og på hytter, fremholder Vold.

Smitteverntiltakene har hatt betydning

Folkehelseinstituttet setter den generelle nedgangen i sammenheng med smitteverntiltakene under koronaepidemien, slik som:

• begrensning for utenlandsreiser
• tiltak for å redusere antallet nære kontakter som vi har og å holde avstand
• bedret håndhygiene

I tillegg kan tallene tyde på at færre oppsøker lege når de blir syke. Det er en generell nedgang i diagnostisk testing for andre mikrober enn koronavirus og muligens også mindre bruk av helsetjenester, hovedsakelig i primærtjenesten.

Tabell 1. Antall tilfeller meldt til MSIS 1.–15. september 2020 sammenlignet med 1.–15. september 2019.

Kilde: Aktuelt fra MSIS under covid-19-epidemien 1.09–15.09 2020