Hopp til innhold

Nyhet

Folkehelseinstituttets fjerde risikovurdering for covid-19 publisert

Publisert

FHI presenterer i risikovurderingen de første estimatene for antall smittete i Norge med fremskrivninger av antall smittete, behovet for innleggelse i sykehus og intensivbehandling for de kommende tre ukene.

FHI presenterer i risikovurderingen de første estimatene for antall smittete i Norge med fremskrivninger av antall smittete, behovet for innleggelse i sykehus og intensivbehandling for de kommende tre ukene.


Folkehelseinstituttets oppdaterte risikovurdering er publisert 24. mars. Dette er den fjerde risikovurderingen fra Folkehelseinstituttet.

- FHI anbefaler at valget av strategi for det videre forløpet utsettes én til tre uker. I denne perioden kan man blant annet skaffe et bedre beslutningsgrunnlag, særlig kunnskap om effekten av tiltakene fra 12. mars, sier Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg.

I de nærmeste ukene er det avgjørende å vinne tid og bekjempe epidemien med tiltak som kan redusere spredningen betydelig.

- Det er viktig med en klar målsetting for strategien. Et sentralt premiss er at det bare er høy nok befolkningsimmunitet som kan gi varig beskyttelse mot nye, store utbrudd – dette oppnås ved at mange nok blir smittet eller ved hjelp av vaksine, sier Stoltenberg.

- Valg av strategi og tiltak gjøres under stor usikkerhet, og det er behov for å skaffe mer og bedre kunnskap raskt og fortløpende, fortsetter hun. 

Forutsetninger for risikovurderingen 

Folkehelseinstituttet arbeider for å forstå situasjonen og gi prognoser for epidemiens utvikling i Norge. Til dette benyttes en matematisk simulering sammen med data fra virkeligheten, særlig om sykehusinnleggelser.

Instituttet presenterer i dag de første estimatene for antall smittete i Norge med fremskrivninger av antall smittete, behovet for innleggelse i sykehus og intensivbehandling for de kommende tre ukene. Dermed har også vi de første anslagene for mørketallene i Norge.

Det er fortsatt store usikkerheter, og prognosene kan bli endret neste uke. Etter hvert som epidemien skrider fram, vil FHI ha bedre data som kan bygges inn i modellen, og instituttet vil justere modellen. Forutsetningene som er lagt til grunn i denne vurderingen er:

  • Samlet dødelighet blant smittete under 1 % (letalitet). 
  • Sterkt aldersavhengig dødelighet; 90 % av dødsfall i gruppen > 70 år.
  • Om lag 1 % av alle smittede vil ha behov for sykehusinnleggelse og ¼ av disse vil ha behov for mekanisk pustehjelp.
  • Tiltakene bør tilpasses slik at man får RE (smittetallet, altså hvor mange en smittet person smitter) ned mot og kanskje under 1.
  • Avhengig av strategivalg og effekt av tiltak kan vi regne med at rundt 5% - 50 % av befolkningen smittes i løpet av epidemien.

FHIs anbefalte strategi

Det er klart at tiltak for å få smittetallet ned er nødvendig. Valget av strategi og tiltak er vanskelig og må gjøres under stor usikkerhet. Det finnes ingen enkle løsninger, og alle strategier er eksperimenter. Beslutninger med potensielt store ringvirkninger må tas under usikkerhet, uansett hvem som tar dem.

FHI anbefaler at valget av strategi for det videre forløpet utsettes én til tre uker. I denne perioden kan man skaffe et bedre beslutningsgrunnlag, særlig kunnskap om effekten av tiltakene fra 12. mars.

Videre vil instituttet utvikle nye verktøy for å optimalisere testing, isolering, smitteoppsporing og karantene. Dette arbeidet er i full gang, og går fremover med høy hastighet. I en slik periode kan også  tiltaksbyrden analyseres, altså de negative ringvirkningene av tiltakene for samfunn, virksomheter, grupper av syke og individer, herunder konsekvenser for liv og helse, og bygge bedre kapasitet i helsetjenesten.