Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Dødeligheten i Norge før koronapandemien»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Dødeligheten i Norge før koronapandemien

Nyhet

Dødsårsaksregisteret

Dødeligheten i Norge før koronapandemien

Publisert

Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet har publisert tallene for hva folk i Norge døde av i 2019 – året før koronaepidemien. De nye tallene vil bli viktige bakgrunnstall når dødeligheten før og etter pandemien skal analyseres.

Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet har publisert tallene for hva folk i Norge døde av i 2019 – året før koronaepidemien. De nye tallene vil bli viktige bakgrunnstall når dødeligheten før og etter pandemien skal analyseres.


Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden

De nye tallene fra Dødsårsaksregisteret er i sin helhet publisert i Dødsårsaksregisterets statistikkbank, og er utdypet og analysert i artikkelen Oppdaterte tall 2010–2019 fra Dødsårsaksregisteret.

– 2019-tallene viser hva folk døde av i året før pandemien. Disse tallene blir et viktig sammenligningsgrunnlag når dødeligheten i det største unntaksåret etter siste verdenskrig skal analyseres, sier overlege Marianne Sørlie Strøm i Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Tall for dødsårsakene i 2020 er planlagt lagt fram i juni 2021. Foreløpig er tall for de tre første månedene lagt fram. Se her: Foreløpige tall for dødsårsaker i perioden mars–mai 2020.

Dødsårsakene i 2019

Figur 1. Dødelighet av de fem store dødsårsaksgruppene 2010–2019, begge kjønn samlet. Aldersstandardiserte rater.

Figur 3.PNG

*Demens inkluderer vaskulær, senil og Alzheimers sykdom. 

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 17. desember 2020. 

Demens er den eneste av de store dødsårsaksgruppene som fortsatt øker. Både kreft, lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer fortsetter å gå ned, mens tallene for ytre dødsårsaker som ulykker og selvmord er stabile, viser Dødsårsaksregisterets oppdaterte tall for 2019.

Dødsårsaksregisteret har oppdaterte tall fra 1951. Også tallene for tiårsperioden 2010–2019 er oppdatert i forbindelse med publiseringen av 2019-tallene.

Dette er de vanligste dødsårsakene i 2019:

  • kreft:                                              10.753 registrerte dødsfall
  • hjerte- og karsykdommer:              9629 registrerte dødsfall
  • lungesykdommer:                            4349 registrerte dødsfall
  • demens:                                             3986 registrerte dødsfall
  • dødsfall av ytre årsaker:                  2587 registrerte dødsfall

Kreft og hjerte- og karsykdommer er de vanligste dødsårsakene i Norge, både målt i antall dødsfall og i antall per 100.000 personer (rater). Selv om raten både for kreft og hjerte- og karsykdom fortsetter å falle, er det raten for hjerte- og karsykdom som har falt mest.  Det har gjort at siden 2017 er kreft den vanligste dødsårsaken i Norge.

Den tredje viktigste dødsårsaken er lungesykdommer som omfatter blant annet lungebetennelse og kols. Lungekreft er den kreftformen som totalt tar flest liv. For menn har man sett et fall i dødeligheten av lungekreft de siste årene, men man har ikke sett det samme hos kvinner.

Hver tiende dør på grunn av demens

Årets tema fra Dødsårsaksregisteret er demens, og status for denne dødsårsaken er oppsummert gjennom artikkelen Demens som dødsårsak.

I 2019 døde omtrent hver tiende person i Norge av demens. Siden 1970 har forekomsten av demens som registrert dødsårsak økt betydelig. I fjor var det 11 ganger  så mange tilfeller som for knapt 50 år siden.

Figur 2: Utvikling i demens som dødsårsak siden 1970 sammenlignet med dødelighet generelt. Demens angitt i aldersjusterte rater (per 100.000). Relativ utvikling av alle dødsårsaker samlet (1970=100).  

Figur 3 utvikling fra 1970.png

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, desember 2020 

– Hvordan forklarer du denne utviklingen?

– Den gjennomsnittlige levealderen har økt, og flere eldre i befolkningen betyr også at antall personer med demens øker. Også økt oppmerksomhet om demenssykdommer blant helsepersonell og i befolkningen kan ha ført til at flere enn tidligere blir registrert med demens som diagnose, svarer overlege Guttorm Raknes, Dødsårsaksregisteret.

Selv om stadig flere får demens og dør av sykdommen, betyr ikke det nødvendigvis at befolkningen generelt nå har større risiko for å utvikle demens, tvert imot. Flere blir nå gamle nok til å utvikle demens.

– De siste tiårene har folkehelsen blitt bedre, og risikofaktorer for demens, som røyking og høyt ubehandlet blodtrykk, har blitt mindre vanlig. Det sier Guttorm Raknes, som utdyper sine analyser i artikkelen Demens som dødsårsak.

Les mer om demens også her.

Overdoser, ulykker og selvmord

Dødsfall av ytre årsaker er dødsfall som ikke skyldes sykdom. De største gruppene er ulykker, selvmord og narkotikautløste dødsfall, men også trafikkulykker og andre transportulykker tilhører denne gruppen. Antall dødsfall her har falt kraftig siden slutten av 1980-tallet.

Dette er de største dødsårsaksgruppene som skyldes ytre årsak i 2019:

  • fallulykker:                                     691 registrerte dødsfall
  • selvmord:                                       650 registrerte dødsfall
  • narkotikautløste dødsfall:           275 registrerte dødsfall

Denne dødsårsaksgruppen omfatter også hoftebrudd og påfølgende komplikasjoner.

Marianne Sørlie Strøm understreker at «Dødsfall av ytre årsak» er en forholdsvis liten dødsårsaksgruppe.

– Det kan derfor forekomme tilfeldige variasjoner fra år til år, påpeker hun.

Selvmord: Fortsatt høye tall hos menn

I 2019 observerte vi 24 færre selvmord enn i toppåret 2018. Nedgangen har vært størst hos kvinner, som i 2019 hadde en selvmordsrate på 7,1 mot 7,8 i 2018. Det vil si at antall selvmord hos kvinner igjen er nede på snittet for de siste ti årene.

Hos menn har nedgangen vært mindre – 17,7 i 2019 mot 18,2 i 2018. Selvmordsraten hos menn har vært noe høyere enn normalt de siste to årene.

– Det er for tidlig å tolke dette som uttrykk for en ny trend, ettersom ratene ligger innenfor det man kan forvente av naturlige variasjoner i relativt små dødsårsaksgrupper, sier forsker Kim Stene-Larsen i Folkehelseinstituttet.

Gunstig utvikling i Oslo

Seniorforsker Linn Gjersing i FHIs avdeling for rusmidler og tobakk trekker fram overdoseutviklingen i fylkene Oslo og Vestland som positiv.

Se tallene her: Narkotikautløste dødsfall 2019

Dette er overdosetallene for Oslo og Vestland:

  • Oslo: 36 narkotikautløste dødsfall i 2019 – mot 49 i 2018
  • Vestland: 21 narkotikautløste dødsfall – mot 22 i 2018

– Oslo og Vestland har det laveste antallet narkotikautløste dødsfall på over ti år. I Oslo var det en tydelig nedgang i 2019 , sier Gjersing.

For fjerde året på rad er gruppen «Andre opioider» (blant annet morfin, kodein og oxycodon ) hyppigste narkotikarelaterte dødsårsak.

– Hva kan gjøres for å forebygge overdosedødsfall?

– Aktuelle tiltak kan være å følge opp de som overlever en overdose, og gi tilbud om en mindre risikofylt måte å innta stoff på. Utdeling av motgiften nalokson nesespray som akuttbehandling ved overdose og et godt ettervern kan også være viktige tiltak, svarer Linn Gjersing.