Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Bør man screene for abdominalt aortaaneurisme?»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Bør man screene for abdominalt aortaaneurisme?

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Nyhet

Bør man screene for abdominalt aortaaneurisme?

Publisert

Screening for abdominalt aortaaneurisme (AAA) hos 65-årige menn kan redusere dødeligheten og antall akuttoperasjoner. Denne screeningen kan også vise seg å være relativt kostnadseffektiv over tid sett i forhold til lignende helsetiltak. Det viser en ny metodevurdering fra Folkehelseinstituttet.

Screening for abdominalt aortaaneurisme (AAA) hos 65-årige menn kan redusere dødeligheten og antall akuttoperasjoner. Denne screeningen kan også vise seg å være relativt kostnadseffektiv over tid sett i forhold til lignende helsetiltak. Det viser en ny metodevurdering fra Folkehelseinstituttet.


Et abdominalt aortaaneurisme (AAA) er en svekkelse i åreveggen av bukdelen av hovedpulsåren, som resulterer i en unormal utposning. Dersom AAA sprekker (ruptur), er tilstanden livstruende og krever akutt operasjon. Omtrent 1 prosent av alle dødsfall blant menn over 65 år skyldes AAA-ruptur i Norge. I Norge antas prevalensen (andelen) av AAA å være på ca. 2,5 prosent blant menn.

Metodevurderingen Abdominalt aortaaneurisme (AAA) screening av menn i alder 65 år

Screening for AAA har som mål å identifisere personer med høy risiko for AAA-ruptur. De som får påvist slik AAA, får tilbud om operasjon for å redusere risikoen for ruptur. I Norge er antall operasjoner, akutte og planlagte, ca. 700-800 per år. 

I noen europeiske land, deriblant Sverige, mener man at AAA-screening av menn i alder 65 år er et gunstig tiltak i helsetjenesten, og derfor iverksatt screeningprogrammer. I andre land, som Norge, er AAA-screening fortsatt ikke systematisk implementert.

– Vi har vurdert effekten av å AAA-screene alle 65-årige menn i Norge. Vi har gjort en helseøkonomisk analyse ved å tilpasse en eksisterende Markov-modell utviklet for Sverige til norske forhold, forteller seniorforsker og prosjektleder Katrine B. Frønsdal ved Folkehelseinstituttet.

Redusert dødelighet på lang sikt

– Vi fant at AAA-screening hos menn i alder 65 år kan halvere dødeligheten forårsaket av aneurismer, både på kort og lang sikt. Det var ingen reduksjon i totaldødelighet på kort sikt, men på lang sikt kan AAA-screening redusere totaldødeligheten, sier hun.

Forskerne fant også at antall planlagte forebyggende operasjoner øker med 2-3 ganger, mens antall akuttoperasjoner halveres som følge av AAA-screening.

Helseøkonomi

Studier fra Storbritannia og Sverige viser at det tar 10 år før man kan forvente maksimal effekt av AAA-screeningprogrammer med hensyn til å unngå dødsfall.

– Dette tilsier at resultatene som er presentert her gradvis vil nærme seg dette nivået i løpet av perioden fram til 2030, fortsetter Frønsdal.

Den helseøkonomiske analysen viste at kostnaden per vunnet leveår er på ca. 154 000 norske kroner, og at AAA-screening kan føre til 62 unngåtte AAA-relaterte dødsfall per år.

– Budsjettvirkningen anslås til å være på rundt 20 millioner norske kroner per kohort (ca. 28000 menn) per år, avslutter Frønsdal.

Folkehelseinstituttet har utført metodevurderingen på oppdrag fra Nye Metoder. Saken er overført til Helsedirektoratet, som har ansvaret for den videre håndtering av saken.