Hopp til innhold

Nyhet

Dødsårsaksregisteret

Stadig færre dør av kreft og hjerte- og karsykdom

Publisert

Kreft befester seg som den hyppigste dødsårsaken i Norge, men nedgangen for både kreft og hjerte- og karsykdommer fortsetter. Det viser 2018-tallene fra Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet.

Foto: Colourbox.com
Foto: Colourbox.com

Kreft befester seg som den hyppigste dødsårsaken i Norge, men nedgangen for både kreft og hjerte- og karsykdommer fortsetter. Det viser 2018-tallene fra Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet.


De nye tallene ble publisert i Dødsårsaksregisterets statistikkbank den 4. desember. Her kan man sammenligne 2018-tallene med historiske tall, og lage egne tabeller etter blant annet kjønn, alder, dødsårsak og dødssted.

Har sammenheng med livsstil, forebygging og behandling

At stadig færre dør av kreft og hjerte- og karsykdommer, tyder på en gunstig effekt av endringer i livsstil, forebygging og behandling.

Blant annet røykevaner har betydning for utvikling av både hjerte- og karsykdommer og noen kreftformer. I løpet av de siste 20 årene er andelen dagligrøykere i Norge halvert blant personer over 45 år og redusert med tre firedeler blant personer under 45 år.

– Mindre røyking vil ha betydning for forekomsten av røykerelaterte sykdommer og dødsfall i mange år framover, sier Anne Kjersti Daltveit i Folkehelseinstituttet.

Den betydelige nedgangen for de to største dødsårsakene, og særlig hjerte- og karsykdommene, bidrar til at forventet levealder i Norge fortsetter å øke.

Dette er økningen i forventet levealder fra 2017 til 2018, ifølge SSB:

  • kvinner: fra 84,3 år til 84,5 år
  •  menn: fra 80,9 år til 81,0 år

Flest dør av kreft og hjerte- og karsykdom

I 2018 ble det registrert 40 768 dødsfall i Norge, noe som tilsvarer en aldersjustert dødelighetsrate på 880 per 100 000 innbyggere. Rater beregnes i antall dødsfall per 100 000. Aldersjusterte rater, se forklaring her.

I 2017 ble det for første gang registrert flere dødsfall på grunn av kreft enn av hjerte- og karsykdom. Denne tendensen gjelder også for 2018-tallene, se tabell 1.

Tabell 1. Dødsfall som følge av kreft og hjerte- og karsykdommer i 2009 og 2018. Antall per 100 000, aldersjustert. Antall døde i parentes. Begge kjønn samlet.

 

Hjerte- og karsykdommer

Kreft

2018

219

(10 078)

235

(10 902)

2009

337

(13 527)

264

(10 532)

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 4. desember 2019

Utviklingen over ti år

Figur 1. Dødelighet i perioden 2009–2018, begge kjønn samlet. Antall dødsfall per 100 000 innbyggere, aldersjustert.

diagram dødsårsaker
Klikk på figuren for å forstørre.

* Demens inkluderer vaskulær, senil og Alzheimers demens

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 4. desember 2019.

Kreft

Figur 1 viser at dødelighet av kreft har hatt en nedgang på elleve prosent de siste ti årene.

Hjerte- og karsykdommer

For hjerte- og karsykdom har nedgangen i raten vært på 35 prosent de siste ti årene. Vi ser at nedgangen fortsetter i 2018.

Demens

Dødsfall med demens som underliggende dødsårsak har steget jevnt de siste ti årene. I 2018 var dødeligheten på 87 per 100 000 innbyggere. Det er tilnærmet uendret fra 2017.

Økningen de siste ti årene kan dels være reell på grunn av økende levealder i befolkningen. Det kan også  være knyttet til økt kunnskap, som kan ha påvirket diagnostisering og rapportering.

Sykdommer i luftveiene

Antall dødsfall per 100 000 innbyggere av sykdommer i luftveiene var 98 i 2018. Den aldersjusterte raten har vært stabil de siste ti årene.

I 2018 døde 4482 personer av sykdommer i luftveiene. Omkring halvparten av disse dødsfallene skyldtes kroniske sykdommer i nedre luftveier, hovedsakelig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).

Ytre årsaker (voldsomme dødsfall)

De siste ti årene har raten for ytre årsaker vært stabil, med en aldersjustert rate i 2018 på 56 per 100 000 innbyggere. Ytre årsaker er dødsfall som ikke skyldes sykdom. De største gruppene er ulykker og selvmord.

Ulykker

Det var 1999 ulykkesdødsfall i 2018. Dette gir en aldersjustert rate på 42 per 100 000 innbyggere.

Selvmord – økning blant menn

Det var totalt 674 selvmord i 2018. Dette gir en aldersjustert rate på 12,9 per 100 000 innbyggere. Raten er litt høyere enn i 2017, da den var 11,5 per 100 000, se tabell og figur nedenfor.

Mindre endringer fra ett år til et annet kan ikke tolkes som noen trend i statistisk sammenheng når tallgrunnlaget er begrenset.

– Vi ser ingen endring i selvmordsraten for kvinner, mens det for menn har vært en økning fra 15,7 til 18,2 per 100 000 menn fra 2017 til 2018. Denne økningen skyldes hovedsakelig flere selvmord i aldersgruppen 30 til 60 år blant menn, sier forsker Kim Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet.

Tabell 2. Antall selvmord og aldersjusterte rater (parentes) blant kvinner og menn i Norge de siste tre årene. 

 

2016, antall
(per 100 000)

2017, antall
(per 100 000)

2018, antall
(per 100 000)

Kvinner

196 (7,7)

190 (7,4)

202 (7,8)

Menn

419 (16,4)

405 (15,7)

472 (18,2)

Totalt

615 (12,0)

595 (11,5)

674 (12,9)

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 4. desember 2019


Figur 2
: Selvmord blant kvinner og menn over tid i Norge. Antall dødsfall per 100 000 innbyggere, aldersjustert. 

diagram selvmord
Selvmord 1969-2018, antall per 100 000 i aldersjustert befolkning. Klikk på figuren for å forstørre . Diagram: FHI.

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet, 4. desember 2019.

Utvikling over tid i de tre aldersgruppene 0–44 år, 45–74 år og 75 år og eldre i landet og fylkene: Gå til fylkestabell i Norgeshelsa statistikkbank.

Narkotikautløste dødsfall

I 2018 var det totale antallet narkotikautløste dødsfall 286. Dette er høyere enn i 2017, da det tilsvarende tallet var 247.

Alle de nye dataene om narkotikautløste dødsfall finner du i denne artikkelen. 

Flere tall i statistikkbankene

Du kan finne tall for dødsårsaker i tre statistikkbanker:

Om Dødsårsaksstatistikken

Folkehelseinstituttet oppdaterer hvert år dødsårsaksstatistikken. For hvert dødsfall i en årgang identifiseres én underliggende dødsårsak, og det er denne som vises i statistikken.

I tillegg til informasjon fra dødsmeldingene som legene fyller ut, bygger statistikken på opplysninger fra Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister og obduksjonsrapporter fra sykehus og rettsmedisinske undersøkelser.

Elektronisk melding om dødsfall

Folkehelseinstituttet er i gang med innføring av elektronisk melding av dødsfall og dødsårsak, og 2018 er første år det er registrert dødsfall på elektronisk meldingsformat. Foreløpig er det snakk om få dødsfall, men stadig flere sykehus og kommuner tar i bruk løsningen.

Fra 2022 blir det lovpålagt å sende inn elektronisk melding om dødsfall og dødsårsak, og ikke som tidligere på papirbaserte skjema. Hvis du ønsker å se nærmere på, eller ta i bruk løsningen, kontakt mfhelse@ehelse.no eller les mer hos Norsk Helsenett.

Aldersjusterte rater

Befolkningsmengden og befolkningssammensetningen endres fra år til år. Hvis vi skal sammenlikne trender over tid eller se på forskjeller mellom geografiske områder, ser vi på antall dødsfall per 100 000 innbyggere. Det kalles rater.

Vi justerer også ratene for alderssammensetningen i befolkningen. Ratene betegnes da som aldersjusterte rater, som vist i figur 1. Alle ratene i denne artikkelen er justert etter Eurostats standardpopulasjon fra 2013.