Hopp til innhold

Nyhet

Innvandrerhelse: Stor variasjon og mange menn som røyker

Publisert

Illustrasjonsbilde
Goran/Shutterstock.com

Det er stor variasjon i helsen mellom innvandrergrupper, ikke minst mellom kvinner og menn. Innvandrermenn røyker mer enn befolkningen for øvrig. Det er noen av funnene i en ny rapport fra Folkehelseinstituttet om innvandreres levekår.


Rapporten baserer seg på tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse blant innvandrere i 2016 og ser på hvordan helse henger sammen med faktorer som alder, utdanning, arbeid, hvor lenge de har bodd i landet og diskriminering. Deltakerne i undersøkelsen var 4339 innvandrere fra 12 ulike land, som hadde bodd i Norge i minst to år. Svarene i undersøkelsen var egenrapporterte.

– Et grunnleggende funn var at det er stor variasjon i helse mellom innvandrere med ulik landbakgrunn, ikke minst mellom kvinner og menn. Det var større variasjon mellom ulike innvandrergrupper enn mellom innvandrere og resten av befolkningen, sier forsker Marte Kjøllesdal ved Folkehelseinstituttet.

Høyere andel røykende menn

Et av de tydeligste funnene i rapporten er at andelen røykere var høyere blant innvandrermenn enn blant menn i befolkningen for øvrig.

– I enkelte grupper var andelen røykere dobbelt så høy som ellers i befolkningen, mens andelen røykere blant innvandrerkvinner var lavere enn blant andre kvinner, forsetter Kjøllesdal.

Andelen som drakk alkohol var lavere i de aller fleste innvandrergrupper enn i befolkningen for øvrig, men det var en betydelig andel som drakk alkohol fra de fleste grupper.

Det var også en lavere andel som var fysisk aktive blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig. Blant innvandrermenn hadde de som var fysisk aktive bedre helse enn de som ikke var det. Blant innvandrerkvinner var fysisk aktivitet kun relatert til bedre psykisk helse.

Flyktning vs. arbeidsinnvandrer?

I motsetning til hva man kanskje ville forvente var det ikke slik at innvandrere med flyktningebakgrunn alltid hadde høyere andel med psykiske plager enn arbeidsinnvandrere.

– Det var for eksempel lite psykiske plager blant innvandrere fra Somalia og Eritrea, mens andelen med psykiske plager var dobbelt så høy blant polske innvandrere som i befolkningen for øvrig, sier Kjøllesdal, og fortsetter:

– Vi vet ikke hvorfor det er mange med psykiske helseplager blant polske innvandrere, men det er nærliggende å tro at det å være langt borte fra venner og familie oppleves som tungt og vanskelig for mange. Dette er noe norsk helsepersonell bør være oppmerksom på.

Diskriminering og psykiske plager

Generelt var de som rapporterte å ha opplevd diskriminering også mest utsatt for psykiske plager. Man kan tenke seg at de som har psykiske plager lettere føler seg diskriminert, eller det kan være at diskriminering er en risikofaktor for psykiske plager. Et unntak var innvandrere fra Somalia og Eritrea, hvor en høy andel hadde opplevd diskriminering, men en lav andel slet med psykiske plager.

– Lignende funn fant vi også i tilsvarende undersøkelse for ti år siden. Vi vet ikke hvorfor det er slik, men det er noe vi blir nysgjerrige på og får lyst til å forske mer på. De som følte liten tilhørighet til både Norge og opprinnelseslandet hadde høyest andel med psykiske plager, mens de som følte tilhørighet til begge land hadde lavest andel med psykiske plager, forklarer Kjøllesdal.

Nye innvandrere har best helse

Det ser dessverre ut til at flere innvandrere opplever sykdom i yngre alder enn resten av befolkningen. Dette er noe som også er funnet i tidligere studier.

De som har bodd i Norge kort tid har bedre helse enn de som har bodd lenge i Norge, selv når vi tar hensyn til alder. Dette er trekk vi også ser blant innvandrergrupper i andre land.

– Det ser ut som om innvandrere kopierer livsstilen til nordmenn når de har bodd lenge i Norge, både positive og negative sider. For eksempel så vi at andelen menn som var fysisk aktive var høyest blant de som hadde bodd lengst i Norge, sier Kjøllesdal.

De som jobber har bedre helse

– Vi vet at det er en positiv sammenheng mellom utdanning og helse. Men utdanning var i mindre grad relatert til helse blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig. Dette kan henge sammen med at utdanning fra utlandet ofte ikke gjenspeiles i verken arbeidsoppgaver, lønn eller anseelse i Norge. Inntekt og sysselsetting var relatert til god helse, mens det å ha en fysisk krevende jobb var relatert til å ha fysiske helseplager, avslutter Kjøllesdal.

Endringer over tid

Dette er fjerde gang Statistisk Sentralbyrå gjennomfører en levekårsundersøkelse blant innvandrere. Undersøkelsen gjennomføres omtrent hvert tiende år. Hvilke grupper som er representert og spørsmålene varierer noe fra gang til gang. Noen tydelige trender er det likevel verdt å være oppmerksom på. Andelen menn som røyker har gått kraftig ned i befolkingen for øvrig, men ikke blant innvandrermenn. Videre har andelen innvandrermenn med diabetes økt og blitt høyere enn andelen innvandrerkvinner med diabetes. Det ser også ut til at andelen som er fysisk aktive har økt mer blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig.