Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Nyhet

Medisinsk fødselsregister

Hver tredje kvinne er overvektig før svangerskapet

Publisert

gravid_stetoskop_2.
gravid_stetoskop_2.

Mer enn hver tredje kvinne hadde overvekt eller fedme da svangerskapet begynte, hver sjuende hadde fedme. Andelene varierer mellom fylkene, viser nye tall fra Medisinsk fødselsregister.


De nye tallene for 2018 er publisert i Medisinsk fødselsregisters statistikkbank. Her presenteres en rekke oppdaterte data knyttet til barnet, mor og far, blant annet tall for mors vekt og høyde før hun ble gravid. De nye vekttallene baserer seg på opplysninger som 90 prosent av de gravide kvinnene har rapportert til helsepersonell.

Se alle de oppdaterte tallene i statistikkbanken for Medisinsk fødselsregister (MFR).

Bare seks av ti gravide har normal vekt

KMI før svangerskapet.png

Kilde: Medisinsk fødselsregister, 6. juni 2019

Tallene fra 2018 viser at 61 prosent av de gravide kvinnene var normalvektige da de ble gravide, mens 35 prosent hadde en kroppsmasseindeks (KMI) på over 25 kg/m2. Det betyr at de hadde overvekt eller fedme.

– Bekymringsfullt

Overvekt hos gravide gir økt risiko for svangerskaps- og fødselskomplikasjoner. Gravide kvinner som er overvektig har økt risiko for blant annet svangerskapsdiabetes, forhøyet blodtrykk i svangerskapet og svangerskapsforgiftning. Det er også økt risiko for at fødselen må settes i gang eller at barnet må forløses med keisersnitt og for at barnet har medfødte misdannelser (2).

 I tillegg tyder en rekke ulike studier på at mors vekt i svangerskapet har betydning for barnets helse senere i livet. Det er blant annet vist at barn født av overvektige mødre har økt risiko for å utvikle overvekt som barn og senere metabolsk syndrom (2, 3).

– Det er bekymringsfullt at en så stor andel av svangerskapene er forbundet med økt risiko på grunn av mors vekt, sier overlege Kristine Stangenes i Medisinsk fødselsregister (MFR) i Folkehelseinstituttet.

MFR har mottatt opplysninger om mors vekt og høyde fra og med 2007, men innrapporteringen har aldri vært bedre enn i 2018.

– Dette gir bedre muligheter for å følge opp kvinner med avvikende vekt, og det gir bedre data til forskning på konsekvenser av overvekt, sier Stangenes.

Minst fedme i Oslo

Andelen med fedme (KMI over 30 kg/m2) var 13 prosent i begynnelsen av svangerskapet, eller hver sjuende. En mindre andel, 1,1 prosent av kvinnene, hadde sykelig fedme med en KMI på over 40 kg/m2. (1)

De nye tallene fra MFR viser at overvekt og fedme også varierer geografisk. I Hedmark og Telemark var andelen med fedme betydelig over landstallet på 13 prosent, mens Oslo lå under landsnivået:

  • Hedmark (19 prosent) og Telemark (17 prosent) er de fylkene med høyest andel kvinner med fedme (KMI>30 kg/m2) ved svangerskapets start.
  • Oslo er det fylket der færrest kvinner har fedme ved svangerskapets start (8 prosent).
Figur fylker.png

Figur 2. Andelen med fedme (KMI 30 kg/m2 eller høyere). Kilde: Medisinsk fødselsregister, 6. juni 2019
Klikk på figuren for å få et større bilde.

Miljø og levevaner

Kristine Stangenes setter de nye tallene inn i en større sammenheng: Befolkningsundersøkelser i Norge har vist at andelen kvinner og menn med overvekt har økt fra begynnelsen av 1980-tallet og frem til nå.

Tromsøundersøkelsen (4) og Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (5) fra årene 2007–2008 og 2006–2008 viser at tilnærmet 40 prosent av de voksne kvinnene var normalvektige.  Det er positivt at andelen kvinner med normalvekt før svangerskapet er høyere enn det som er funnet i disse befolkningsundersøkelsene.

Overvekt er en av de aller viktigste risikofaktorene knyttet til tapte leveår og helsetap i Norge, Ifølge rapporten Sykdomsbyrden i Norge 1990–2013 (6).

– Endringer i miljø og levevaner forklarer trolig den økte forekomsten av overvekt og fedme. Vi lever i et samfunn med svært lett tilgang til energirik mat og et samfunn som gjør det lett å være fysisk inaktiv, konstaterer overlege Kristine Stangenes.

Kilder:

  1. Oppdatert statistikk fra Medisinsk fødselsregister
  2. Guelinckx I, Devlieger R, Beckers K, Vansant G. Maternal obesity: pregnancy complications, gestational weight gain and nutrition. Obes Rev. 2008 Mar;9(2):140-50. doi: 10.1111/j.1467-789X.2007.00464.x. Epub 2008 Jan 21
  3. Henriksen T. Ernæring, vekt og svangerskap. Tidsskr Nor Legeforen 2007; 127: 2399-401
  4. Jacobsen BK, Aars NA. Changes in body mass index and the prevalence of obesity during 1994–2008: repeated cross-sectional surveys and longitudinal analyses. The Tromsø Study. BMJ Open. 2015; 5(6): e007859. doi: 10.1136/bmjopen-2015-007859
  5. Midthjell K, Lee CM, Langhammer A, et al. Trends in overweight and obesity over 22 years in a large adult population: the HUNT Study, Norway. Clin Obes. 2013;3(1-2):12–20. doi:10.1111/cob.12009
  6. Sykdomsbyrde i Norge 1990-2013. Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2013 (GBD 2013). Folkehelseinstituttet, 2016