Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Nyhet

Kvalitetsmåling i sykehus

Noen diagnosegrupper: Hver fjerde eldre pasient blir reinnlagt i sykehus

Publisert

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Hver fjerde pasient over 67 år med astma, kols eller hjertesvikt blir reinnlagt i løpet av 30 dager etter utskriving fra sykehus. Hvert sjette sykehusopphold for eldre ender med en reinnleggelse. Dette viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.


Reinnleggelse 2017 – diagnoser

Folkehelseinstituttet har beregnet reinnleggelse for disse diagnosegruppene:

  • astma og kols
  • hjertesvikt
  • lungebetennelse
  • hjerneslag
  • brudd

Reinnleggelse totalt 2017

Reinnleggelse totalt er basert på sykehusopphold der pasientene har vært lagt inn med minst én av følgende tilstander:

  • astma eller kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)
  • hjertesvikt
  • lungebetennelse
  • hjerneslag
  • brudd
  • dehydrering
  • forstoppelse
  • gastroenteritt
  • urinveisinfeksjon
  • gikt
  • mangelanemier (mangel på blant annet jern, vitamin B12 og folsyre)

Har du funnet en feil?

Årlig beregner Folkehelseinstituttet kvalitetsindikatorer knyttet til reinnleggelse og overlevelse i sykehus. For 2017 presenteres resultatene for reinnleggelse og overlevelse for eldre over 67 år for første gang i én og samme rapport: 30-dagers overlevelse og reinnleggelse. Resultater for 2017. Tallene er også presentert som kvalitetsindikatorer på helsenorge.no.

Resultaene for overlevelse er omtalt i artikkelen Stadig flere overlever et hjerneslag

Færre reinnleggelser etter hjertesvikt

Folkehelseinstituttets forskere har for 2017 beregnet reinnleggelse totalt og reinnleggelser for fem diagnosegrupper (se faktaboks). I løpet av en femårsperioden 2013–2017 er det ikke de store endringene i andelen reinnleggelser, men det er et lite lyspunkt:

– På landsbasis står andelen pasienter som blir reinnlagt stort sett på stedet hvil, men det er en signifikant nedgang for pasienter som har vært lagt inn med hjertesvikt, sier forsker Doris Tove Kristoffersen ved Folkehelseinstituttet.

Hun understreker at beregningene for 2017 er gjort uavhengig av tidligere rapporteringer, og at alle indikatorene i hovedsak følger samme beregningsmetode som ved tidligere publiseringer. Det er imidlertid gjort noen små endringer slik at resultatene for de ulike årene ikke er direkte sammenlignbare med tidligere publiseringer.

I beregningene er det justert for kjønn- og alderssammensetning, antall tidligere sykehusopphold og kroniske tilstander som pasientene måtte ha – i den grad denne informasjonen var tilgjengelig for forskerne.

Resultatene på landsbasis

På landsbasis varierer andelen som reinnlegges med diagnosen fra rundt en av fire til om lag en av ti, viser 2017-tallene. Resultatene for perioden 2013–2017 viser små endringer, se tabell 1.

Tabell 1. Andelen pasienter som blir reinnlagt i 2013 og 2017.

Reinnleggelse

2017 (%)

2013 (%)

Astma/kols

27,4

27,5

Hjertesvikt

23,1

24,2

Lungebetennelse

20,0

20,2

Hjerneslag

10,8

10,4

Brudd

9,4

9,8

Totalt *

15,1

15,3

* Total reinnleggelse beregnes av disse elleve diagnosene: Astma/kols, hjertesvikt, lungebetennelse, hjerneslag, brudd, dehydrering, forstoppelse, gastroenteritt, urinveisinfeksjon, mangleanemier og gikt.

Disse resultatene viser sannsynligheten for at en pasient blir reinnlagt i sykehus innen 30 dager. Reinnleggelse er her definert som en akutt sykehusinnleggelse uansett årsak, som finner sted mellom åtte timer og 30 dager etter en utskrivning, og er uavhengig av årsak og hvilket sykehus vedkommende ble lagt inn på i utgangspunktet.

– Hva er viktig for å unngå at en pasient blir reinnlagt i sykehus?

– Det er ikke minst viktig med en god informasjonsutveksling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. God samhandling mellom tjenestenivåene vil også være med på å hindre unødvendige reinnleggelser, svarer Doris Tove Kristoffersen.

Hun understreker at en reinnleggelse kan være en belastning for både pasienten, pårørende og helsetjenesten, men det kan også være helt nødvendig for å få gitt pasienten god helsehjelp.

– Å definere hva som er en nødvendig eller unødvendig reinnleggelse er utfordrende, og det er ikke mulig å skille på dette ut fra opplysningene i datamaterialet, presiserer Kristoffersen.

Varierer lokalt og regionalt

Den nye rapporten fra Folkehelseinstituttet viser at reinnleggelser varierer både mellom regionale helseforetak (RHF), helseforetak (HF) og enkeltsykehus.

Blant annet er det slik at Helse Nord RHF i 2017 har signifikant lavere sannsynlighet for reinnleggelse enn gjennomsnittet, sammenlignet med de tre andre regionale helseforetakene Helse Midt-Norge RHF, Helse Vest RHF eller Helse Sørøst RHF. Ingen RHF-er har signifikant høyere sannsynlighet for reinnleggelser enn referanseverdien. 

Når man bryter ned tallene på sykehus, blir avvikene større.

Helseforetak med færrest reinnleggelser

Dette er helseforetak som har signifikant lavere andel reinnleggelse enn gjennomsnittet:

  • Finnmarkssykehuset HF
  • Universitetssykehuset Nord-Norge HF
  • Helgelandssykehuset HF
  • Oslo Universitetssykehus HF
  • Sykehuset Telemark HF

Helseforetak med flest reinnleggelser

Dette er helseforetak som har signifikant høyere andel reinnleggelse enn gjennomsnittet:

  • Stavanger Universitetssykehus HF
  • Sykehuset Østfold HF
  • Diakonhjemmet sykehus AS

Hvert enkelt sykehus, helseforetak (HF) og regionale helseforetak (RHF) vil i løpet av første halvår 2019 få tilsendt egne rapporter. De vil bli laget over samme lest som tidligere år, slik at sykehusene kan bruke resultatene i sitt arbeid med å øke kvaliteten på behandlingen.