Hopp til innhold

Nyhet

Metodevurdering

Organdonasjon etter hjerte- og åndedrettstans vurderes innført i Norge

Publisert

Loven er ikke er til hinder for å gjennomføre organdonasjon etter hjerte- og åndedrettsstans (cDCD), konkluderer juristene i en metodevurdering fra Folkehelseinstituttet. Med noen modifikasjoner av den nåværende prosedyren kan cDCD også gjennomføres på en etisk forsvarlig måte. I arbeidsgruppen som har deltatt i utarbeidelsen av rapporten er det enighet rundt mange av problemstillingene som er reist, men det er også noen uenigheter.

Legehender rundt modellhjerte
Illustrasjon: Colourbox.com

Loven er ikke er til hinder for å gjennomføre organdonasjon etter hjerte- og åndedrettsstans (cDCD), konkluderer juristene i en metodevurdering fra Folkehelseinstituttet. Med noen modifikasjoner av den nåværende prosedyren kan cDCD også gjennomføres på en etisk forsvarlig måte. I arbeidsgruppen som har deltatt i utarbeidelsen av rapporten er det enighet rundt mange av problemstillingene som er reist, men det er også noen uenigheter.


En rekke land i Europa, Nord-Amerika og Asia har innført metoden omtalt som kontrollert donasjon etter hjerte- og åndedrettsans (controlled Donation after Cardiac Death, cDCD). Metoden kommer i tillegg til dagens benyttede metode, omtalt som organdonasjon etter hjernedød (Donation after Brain Death, DBD). Formålet er å øke tilgangen til organer fra pasienter som dør, men som ikke oppfyller kriteriene for DBD.

Metodevurderingen Organdonasjon med bruk av normoterm regional perfusjon hos pasienter som dør av hjerte- og åndedrettsstans når livsforlengende behandling avsluttes.

Organdonasjon etter hjerte- og åndedrettsstans

Metoden som vurderes innført i Norge gjelder pasienter som ligger på intensivavdeling med alvorlig hjerneskade etter traumer, blødninger eller oksygenmangel der det er besluttet å avslutte livsforlengende behandling.

– De vil dø etter hjerte- og åndedrettstans når respiratoren skrus av og livsforlengende behandling avsluttes, forklarer seniorforsker Liv Giske ved Folkehelseinstituttet.

Reiser flere problemstillinger

Metoden innebærer flere medisinske, juridiske og etiske problemstillinger knyttet til dødsdiagnose og dødskriterier. Bestillerforum RHF ba derfor Folkehelseinstituttet om å gjennomføre en metodevurdering etter forslag innsendt fra Oslo universitetssykehus. En arbeidsgruppe sammensatt av medisinske eksperter, jurister, etikere og en pasientrepresentant ble rekruttert, og har sammen med forskere fra Folkehelseinstituttet belyst følgende hovedspørsmål belyst og diskutert:  

  • Kan bruk av metoden skje innenfor gjeldende regelverk?
  • Betydningen av å skille beslutningen om avslutning av livsforlengende behandling og beslutningen om donasjon på en tilfredsstillende måte?
  • Kan begrensede premortale tiltak forsvares?
  • Tilfredsstiller metoden «Dead donor rule»? «Dead donor rule» er en universell regel som sier at donor må være død før uttak av organer starter, og at organuttaket ikke må forårsake donors død.
  • Er metodene som benyttes for å stille dødsdiagnosen gode nok?
  • Hvordan er kvaliteten på organene basert på tilgjengelig dokumentasjon sammenlignet med organkvalitet ved dagens metode, DBD?

Juridisk, medisinsk og etisk gjennomgang

Etter en gjennomgang av den juridiske lovteksten har juristene i arbeidsgruppen kommet frem til at det ikke er identifisert noen juridiske hindringer for å utføre organdonasjon etter hjerte- og åndedrettsstans, cDCD. Det har vært ulike vurderinger i arbeidsgruppen knyttet til dødskriteriene og den juridiske lovteksten.

Dersom det besluttes at organdonasjon etter hjerte- og åndedrettsstans skal innføres, mener arbeidsgruppen at det medisinske fagmiljøet må kvalitetssikre og utarbeide spesifisering av dødskriteriene, og beskrivelsen av disse kan presiseres i et rundskriv eller i eksisterende forskrift. Prosedyren for organdonasjon etter hjerte- og åndedrettsstans må oppdateres og kvalitetssikres. I den nåværende prosedyren stadfestes døden etter et tidsintervall med pulsløshet målt ved invasiv måling av blodtrykk og puls.

– Forslagene til oppdatering av prosedyren er å inkludere tre spesifikke nevrologiske tester for å vurdere hjernens funksjon ved stadfesting av død. Det har også kommet et forslag om å vurdere ekkokardiografi som et tillegg til invasiv blodtrykksmåling for å kvalitetssikre at hjertet har sluttet å slå, sier Giske.

I den etiske analysen er argumenter fra internasjonal litteratur gjennomgått og drøftet. Konklusjonen er at med enkelte modifikasjoner kan metoden gjennomføres på en etisk forsvarlig måte. I arbeidsgruppen er det enighet om de fleste premissene for dette, men også uenighet om noen av dem. Uenighetene og diskusjonen har i hovedsak dreid seg om lengden på tidsintervallet for hjertestans før personen kan erklæres død. Enkelte i arbeidsgruppen har også løftet frem at rollefordeling kan være mer problematisk ved små sykehus enn ved store. Det er absolutt nødvendig å være sikker på at ønsket om donasjon ikke har innvirket på avslutningsbeslutningen slik at «Dead donor rule» overholdes.  

– Når det gjelder kvaliteten på organene fant vi ingen overbevisende forskjell mellom metodene, det vil si donasjon etter hjerte- og åndedrettstans (cDCD) eller donasjon etter hjernedød (DBD). Sammenlikningen var bare gjort i noen få studier med et lite antall pasienter, og tilliten til resultatene er derfor svært liten, avslutter Liv Giske.

Bestillerforum RHF

Bestillerforum RHF vil legge fram forslag til videre prosess. Det tas sikte på en bred og involverende prosess med invitasjon til å komme med innspill.

Media kan kontakte leder av Bestillerforum RHF, fagdirektør Geir Tollåli på telefon 90 94 55 09.

For spørsmål direkte til Folkehelseinstituttet, ring vår medivakt på 21 07 83 00.