Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet

Stadig flere tenåringsjenter får hjelp for psykiske lidelser

Andelen jenter mellom 15 og 20 år som får diagnostisert en psykisk lidelse har økt med rundt 40 prosent på fem år. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

Jente som lener seg mot vegg.
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

 De vanligste psykiske lidelsene hos jenter i denne aldersgruppen er depresjon, angst, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser, sier forsker ved Folkehelseinstituttet Pål Surén.  Han er en av forfatterne bak rapporten «Psykisk helse i Norge», som Folkehelseinstituttet har skrevet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Forskjeller mellom kjønn

I dag er syv prosent av jenter mellom 15 og 17 år og ni prosent mellom 18 og 20 år diagnostisert med en psykisk lidelse. De siste årene har det også vært en dobling i andelen som får forskrevet resept på antidepressiva i aldersgruppen, fra cirka én prosent til to prosent.

– Vi ser ikke det samme mønsteret blant jevnaldrende gutter, sier Surén.

Han påpeker at gutter med en psykisk lidelse oftere blir diagnostisert før pubertetsalder. Da er det andre diagnoser som dominerer:  

– Gutter har høyest risiko for utviklingsforstyrrelser som debuterer tidlig i livet, som for eksempel ADHD, autisme og Tourettes syndrom. De har også høyere risiko for atferdsforstyrrelser. Fra puberteten av endrer dette bildet seg. Da er det en høyere andel jenter som får diagnoser, forklarer Surén.

Ukjent årsak

Forskerne kjenner dessverre ikke årsaken til hvorfor stadig flere tenåringsjenter ber om hjelp.

– Det er ikke sikkert at omfanget av psykiske lidelser har økt, selv om flere tar kontakt med helsetjenesten, sier Surén.

Han utdyper:

– Vi har data om hvor mange som oppsøker hjelp og får en diagnose, men vi mangler gode tall på hvor utbredt psykiske lidelser er i befolkningen. Vi vet derfor ikke om det er flere eller færre enn tidligere som har slike lidelser.

For å kunne si sikkert om tallene er et uttrykk for en reell økning, er det behov for å gjøre større kartlegginger av befolkningens psykiske helse.

– Da kan vi svare bedre på hvorfor økningen bare skjer blant jenter, sier Surén.

Stabile tall blant voksne

Psykiske lidelser og lidelser som skyldes bruk av rusmidler (rusbrukslidelser) er utbredt i den norske befolkningen. De bidrar til betydelig helsetap. Formålet med rapporten er å gi en oppdatert oversikt over forekomsten av psykiske lidelser og rusbrukslidelser og antallet som har vært i kontakt med helsetjenesten for å få hjelp.

Dette er andre gang at Folkehelseinstituttet oppsummerer kunnskap om forekomsten av psykiske lidelser og rusbrukslidelser. Den nye rapporten er basert på data fra helseregistre og forskning på befolkingens psykiske helse. 

I hovedtrekk viser rapporten at det ikke har skjedd store forandringer i voksenbefolkningens psykiske helse siden den første rapporten ble laget i 2009. 

– De vanligste lidelsene blant voksne er angst, depresjon og rusbrukslidelser, forteller forsker Anne Reneflot, en annen av forfatterne bak rapporten.

Innvandrere mer plaget

Forekomsten av psykiske plager er noe høyere blant innvandrere fra lav- og mellominntektsland enn i den øvrige befolkningen Det gjelder både for voksne og barn og unge med innvandrerbakgrunn. Det er imidlertid store forskjeller avhengig av hvilket land de kommer fra.

– Innvandrere har imidlertid gjennomgående mindre kontakt med helsetjenesten for psykiske helseplager enn den øvrige befolkningen. Vi har derfor begrenset kunnskap om deres psykiske helse. Fremover blir det derfor viktig å øke kunnskapen om forekomsten av psykiske helseplager blant innvandrere og studere årsaker til og konsekvenser av slike plager. For å få det til, må vi ha bedre data, sier Reneflot.

Jevnt over god livskvalitet

Selv om psykiske lidelser og rusbrukslidelser er utbredt i Norge, er det viktig å understreke at flertallet av befolkningen er fornøyd med livet.

– Befolkningen har jevnt over god livskvalitet. Ungdata-undersøkelser viser at de fleste ungdommer er fornøyde med tilværelsen og med foreldrene sine. Tre av fire ungdommer tror de vil få et godt og lykkelig liv. Det norske «lykkenivået» har økt noe de siste årene. Også tilfredshet med livet har vært noe høyere i Norge de siste ti årene, sier Reneflot.

Det er mindre kunnskap om innvandreres livskvalitet, men innvandrere ser ut til å være noe mindre tilfredse med livet enn majoritetsbefolkningen. Forskjellene er imidlertid moderate.

Metode

I arbeidet med rapporten har Folkehelseinstituttet benyttet seg av systematiske litteratursøk og analyser av registerdata. Registerdataene kommer fra Norsk pasientregister (NPR), Kontroll for utbetaling av helserefusjon (KUHR), Reseptregisteret (NorPD) og Dødsårsaksregisteret (DÅR). Det er benyttet enkle beskrivende analyser som beregning av andeler og rater. Der det har vært nødvendig har forskerne justert for alder.

Svakheter ved rapporten

En god oversikt over befolkningens psykiske helse forutsetter et godt datagrunnlag. Arbeidet med denne rapporten viser at dagens datagrunnlag på psykisk helse og rus har noen begrensninger. En klar svakhet ved tallgrunnlaget er at de diagnosebaserte befolkningsundersøkelsene er regionale, de er få og av eldre dato. For å kunne gi mer presise forekomsttall, og for å kunne publisere løpende helseanalyser på psykisk helse og rus, er det behov for å innhente nye befolkningsbaserte data.

I forbindelse med den fjerde runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) vil Folkehelseinstituttet i samarbeid med HUNT gjennomføre en pilot på en nasjonal diagnosebasert intervjuundersøkelse. Dessuten vil helseregistrene i årene som kommer gjøre det mulig å følge utviklingen av kontakt med helsetjenesten for psykiske lidelser over tid. En god utnyttelse av registerdata forutsetter imidlertid enklere og raskere tilgang til denne type data.