Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet

Ny rapport viser bredden i smitteutfordringene

Nesten fem prosent av pasientene og beboerne i henholdsvis sykehus og sykehjem hadde i 2017 en infeksjon som har sammenheng med oppholdet eller behandlingen, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

Mann i sykehusseng
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

– Smitteverntiltak begrenser forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner, og bidrar også til at forekomsten av antibiotikaresistente bakterier er lavere i Norge enn i mange andre land, sier avdelingsdirektør Hanne-Merete Eriksen i Folkehelseinstituttet.

Helsetjenesteassosierte infeksjoner

Av de infeksjonstyper som ble registrert i prevalensundersøkelsene i 2017 forekom infeksjoner etter kirurgiske inngrep hyppigst i sykehus, mens urinveisinfeksjoner forekom hyppigst i sykehjem. Forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner har gått noe ned de senere årene. Likevel påpekte helseminister Bent Høie i sykehustalen i 2017 at forekomsten bør ytterligere ned.

– For å forebygge slike infeksjoner,trenger helseinstitusjonene ha nødvendige smitteverntiltak på plass, sier Eriksen.

Helsetjenesteassosierte infeksjoner påfører pasientene og beboerne lidelse, og i verste fall økt risiko for død. Slike infeksjoner har også store økonomiske konsekvenser og fører ofte til sykehusinnleggelse av beboere i sykehjem samt forlenget opphold for pasienter i sykehus. I tillegg øker behovet for reoperasjoner og for behandling med antibiotika.

Bruk av antibiotika

Prevalensundersøkelsene i 2017 viste også at nesten 30 prosent av pasientene i sykehus og sju prosent av beboerne i sykehjem fikk antibiotika på undersøkelsesdagen. Hyppigste årsak til bruk av antibiotika i sykehus var behandling av nedre luftveisinfeksjoner og i sykehjem til forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner.

I sykehus utgjorde bredspektrede medikamenter, som er virksomme mot flere typer bakterier, omtrent 30 prosent av antibiotikaforskrivingen. I sykehjem utgjorde de åtte prosent.

Både økt og feil bruk av antibiotika kan bidra til at bakterier blir resistente mot medikamentene. Bredspektrede antibiotika er spesielt resistensdrivende.

Undersøkelsene i 2017 viser at bruken av antibiotika i sykehus og sykehjem hovedsakelig var i henhold til retningslinjene fra Helsedirektoratet:

Bruken av tredjegenerasjons cefalosporiner i sykehus syntes imidlertid noe høy. Det så også ut til at det mest bredspektrede medikamentet ofte ble valgt når det i retningslinjen var sidestilt med mindre bredspektrede alternativ.

Antibiotikaresistente bakterier

Antibiotikaresistente bakterier er normalt ikke mer sykdomsfremkallende enn de som er følsomme for antibiotika, men bakterienes motstandsdyktighet gir økt risiko for behandlingssvikt. Syke og eldre har høyere risiko for infeksjonssykdommer enn andre. Derfor anbefales omfattende smitteverntiltak for å hindre at resistente bakterier etablerer seg i sykehus og sykehjem.

– Disse tiltakene har sammen med en restriktiv antibiotikabruk bidratt til at vi i Norge fortsatt har en lav forekomst av resistente bakterier, men forekomsten ser dessverre ut til å øke, konstaterer Eriksen.

I 2017 viste Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) for første gang en nedgang i antall meldte tilfeller av meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) per 100 000 innbyggere (insidensraten), mens meldte tilfeller av vankomycinresistente enterokokker (VRE) økte betydelig. Økningen i VRE som ble sett i 2017 skyldes økt spredning på grunn av flere utbrudd i sykehus enn i tidligere år.

Det ble ikke observert økt forekomst av karbapenemase-produserende organismer (CPO) i Norge i 2017. I verden for øvrig øker dette.

– Det er fortsatt viktig å rette oppmerksomheten mot smitteverntiltak og riktig antibiotikabruk, slik at vi kan begrense forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i sykehus og sykehjem, understreker Eriksen.

Håndhygiene – et enkelt forebyggende tiltak

Håndhygiene, utført på riktig måte og til rett tid, er et enkelt og viktig tiltak for å hindre spredning av sykdomsfremkallende mikrober i helsetjenesten. Det gjelder også de antibiotikaresistente bakteriene.

– Færre infeksjoner vil føre til redusert behov for antibiotikabruk, og dermed redusert risiko for resistensutvikling, sier Eriksen.

Den årlige markeringen av Verdens håndhygienedag 5. mai er viktig for å bedre etterlevelsen av håndhygiene blant helsepersonell, pasienter, beboere og besøkende i helsetjenesten. Rene engangshansker i helsetjenesten var tema for markeringen i 2017.

– Vi ønsker å heve kompetansen om når, hvordan og hvorfor håndhygiene er viktig, ved å gjøre kunnskapsbaserte anbefalinger og informasjons- og undervisningsmateriell tilgjengelige på fhi.no, avslutter hun.