Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet
Legemiddelforbruket i Norge

Legemiddelkostnadene har økt med 40 prosent på fire år

Nye og dyrere legemidler bidro sterkt til at de totale legemiddelkostnadene økte med 40 prosent fra 2013 til 2017. Veksten har vært større enn tidligere år, viser ny rapport om legemiddelforbruket i Norge.

Colourbox.com
Colourbox.com

Artikkelen fortsett nedenfor lenkene.

Hopp til-lenker i denne artikkelen

Den nye rapporten «Legemiddelforbruket i Norge 2013–2017» gir en oversikt over totalt salg av legemidler i Norge. Tallene som presenteres i rapporten, er basert på salg fra grossister til apotek, sykehus, sykehjem og dagligvarehandelen.

Rapporten viser blant annet at kostnadene totalt i perioden 2013 til 2017 har økt med rundt 40 prosent.

– Økt bruk av nye og kostbare legemidler som nå vesentlig finansieres gjennom helseforetakene, har påvirket kostnadene. Dette omfatter blant annet biologiske legemidler og legemidler til behandling av kreft, hepatitt C-virusinfeksjoner og sjeldne sykdommer, sier seniorrådgiver Solveig Sakshaug i Folkehelseinstituttet.

Større vekst i kostnader enn i doser

Kostnadsveksten i perioden 2013–2017 har vært på rundt 40 prosent, mens antall doser målt i samme periode har økt med ti prosent. Figur 1 viser at kostnadene de siste fire årene har økt mer enn tidligere på 2000-tallet. Kostnadsveksten har vært høyere enn volumveksten målt i doser (definerte døgndoser, DDD, se faktaboks) i hele perioden.

– Introduksjon av nye legemidler har gitt bedre behandling for mange pasienter, påpeker Solveig Sakshaug.

Hun understreker at alle nye legemidler blir vurdert ut fra kostnadseffektivitet før de blir inkludert i den offentlige finansieringen av legemiddelkostnader.

Befolkningsveksten og en større andel av eldre i befolkningen har også bidratt til at legemiddelforbruket i Norge har økt over tid.

Figur 1. Totalt salg av legemidler til bruk for mennesker målt i milliarder kroner (AIP, venstre akse) og antall milliarder doser (DDD, høyre akse) i perioden 1999–2017

totalsalg av legemidler.png

Kilde: Legemiddelforbruket i Norge 2013–2017, april 2018

Grossistene solgte legemidler for 19 milliarder kroner (apotekenes innkjøpspriser, AIP) i 2017. Av dette utgjorde salg av legemidler til dyr (veterinære legemidler) rundt én milliard. Dette tilsvarer en omsetning på totalt rundt 28 milliarder kroner i estimerte utsalgspriser (apotekenes utsalgspriser, AUP). Kostnadsveksten i salg av legemidler til mennesker var på vel åtte prosent i 2017, mens volumveksten i doser var på bare to prosent.

I 2017 utgjorde reseptfrie legemidler 13 prosent av totalt antall solgte doser og åtte prosent av salget i kroner, og disse andelene har vært stabile over tid.

Se også: Salg av reseptfrie legemidler utenom apotek

Paracetamol – økt salg også i 2017

Paracetamol er det mest brukte smertestillende legemiddelet i Norge, og salget målt i doser økte med fem prosent i 2017.

Figur 2. Totalt salg av paracetamol fordelt på reseptbelagte og reseptfrie pakninger fordelt på apotek og dagligvare 2003–2017

paraceteamol DDD.png

Kilde: Legemiddelforbruket i Norge 2013–2017, april 2018

– Økt forskrivning av paracetamol til behandling av kroniske smerter, har trolig bidratt til at salget av store reseptbelagte pakninger øker, sier Solveig Sakshaug.  

Reseptfrie pakninger utgjør derfor en stadig synkende andel av totalt salg av paracetamol, og i 2017 var andelen på 35 prosent.

Faktaark om paracetamol

Langtidsvirkende prevensjon økte med 80 prosent

Salget av langtidsvirkende prevensjonsmidler økte med rundt 80 prosent i femårsperioden 2013–2017 (figur 3). I samme periode har salget av p-piller og minipiller flatet ut. Se kurve på side 53 i rapporten.

– Bidragsordningen for økonomisk støtte til prevensjonsmidler til unge kvinner ble endret i 2015, og fra 2016 ble rekvireringsretten for helsesøstre og jordmødre utvidet til også å omfatte langtidsvirkende prevensjonsmidler, forteller Sakshaug.

Totalt antall doser av nødprevensjon ble redusert med fem prosent i 2017, og totalt ble det solgt 122 500 doser i året som gikk.

Andelen som blir solgt i dagligvare, har vært lav etter at nødprevensjon ble tillatt solgt utenom apotek i 2009. Salget av nødprevensjon målt i doser har gått ned med rundt 25 prosent i perioden 2008–2017.

– Bedre prevensjonsbruk kan ha bidratt til nedgangen i salg av nødprevensjon, sier Solveig Sakshaug.

Hun konstaterer at endringene i prevensjonsbruken er i samsvar med anbefalinger fra Legemiddelverket.

Figur 3. Salg av hormonspiraler og p-staver 1999-2017

antall spiraler_p-stav.png

Kilde: Legemiddelforbruket i Norge 2013–2017, april 2018

Se også:

Helsesøstre og jordmødre - rekvirering og administrering av langtidsvirkende prevensjonsmidler (Helsedirektoratet)
Data fra Reseptregisteret: Dobling i bruk av p-stav blant unge kvinner

Detaljert oversikt over alt salg av legemidler

Rapporten «Legemiddelforbruket i Norge 2013–2017» gir en detaljert oversikt over alt salg av reseptpliktige og reseptfrie legemidler fra grossister til apotek, sykehus/sykehjem og dagligvarehandelen i perioden 2013–2017.

Rapporten inneholder flere figurer som viser endringer i bruken av sentrale legemiddelgrupper de siste 25 årene, som for eksempel prevensjonsmidler, smertestillende midler og psykofarmaka.

Årets rapport er den 40. utgaven. Den første utgivelsen av rapporten kom i 1977. Data for komplett salg av legemidler er derfor tilgjengelig helt tilbake til 1970-årene.

Følgende kilder gir til sammen total oversikt over legemiddelbruken i Norge:

Definert døgndose (DDD)

Definert døgndose (DDD) er en måleenhet som brukes for å studere endringer i legemiddelbruken over tid, og sammenligne bruken både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

For eksempel vil et salg tilsvarende 10 DDD/1000 innbyggere/døgn bety at 10 av 1000 personer (dvs. én prosent av befolkningen) daglig kan bruke dette legemidlet.

Siden dosene som brukes og behandlingstiden kan variere fra person til person, vil andelen brukere som oftest ikke være lik det estimerte «DDD-tallet». Antall DDD/1000 innbyggere/døgn er et måltall og utrykker hvor stor andel av befolkningen som kan ha fått en gitt behandling.

om rapporten

rapporten