Ny behandling for hjerteklaffer firedoblet på fem år

Hjerte- og karregisteret ble opprettet i 2012 og består av et basisregister med data fra Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret, og åtte tilknyttede nasjonale medisinske kvalitetsregistre.

Hjerte- og karregisterets tall for 2017 viser blant annet at kateterbasert behandling av trange hjerteklaffer øker. Dette er en forholdsvis ny behandlingsmetode. Statistikken viser ellers at antallet som behandles for hjerteinfarkt går ned, mens det totale antallet som behandles for hjerte- og karrelaterte tilstander i sykehus har økt noe de siste årene. 

Får ny hjerteklaff uten åpen kirurgi

Dersom klaffen mellom hjertet og hovedpulsåren (aorta) blir trang og må behandles, kan dette gjøres med tradisjonell åpen hjertekirurgi eller ved hjelp av en nyere teknikk som innebærer at en kunstig klaff settes på plass gjennom et kateter som føres til hjertet via en blodåre. I Norge har denne sistnevnte metoden vært i bruk siden 2008, og kalles perkutan transluminal eller transapikal implantasjon av biologisk aortaklaffeprotese (TAVR).

Metoden er mest brukt hos pasienter som har for stor risiko for komplikasjoner ved åpen hjertekirurgi, som for eksempel eldre og skrøpelige pasienter.

Den kateterbaserte behandlingen for trange hjerteklaffer fortsetter å øke år for år, viser tallene fra Hjerte- og karregisteret. Det var over fire ganger så mange pasienter som fikk utført TAVR i 2017 som i 2012. Antall pasienter økte fra 143 til 631 i 2017, se figur 1 med tabell. I samme femårsperiode falt antallet tradisjonelle kirurgiske innsettinger av aortaklaffeprotese (SAVR) fra 1139 til 972.

- Siden TAVR er en forholdsvis ny behandlingsmetode, er det viktig å følge med på hvilke pasienter som blir valgt ut til denne behandlingen, og se hvordan det går med dem i tiden etter at behandlingen er gjennomført, sier Rune Kvåle, overlege ved Hjerte- og karregisteret.