Helsetjenesteassosierte infeksjoner skyldes opphold eller behandling i en helseinstitusjon. Slike infeksjoner har store økonomiske kostnader og påfører pasienter og beboere lidelse, og i verste fall død. Beregninger fra ECDC viser at helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus utgjør en større byrde (helsetapsjusterte leveår) enn alle andre smittsomme sykdommer som overvåkes i EU/EØS-landene.

Stor europeisk punktprevalensundersøkelse

Estimatet på 8,9 millioner helsetjenesteassosierte infeksjoner per år baserer seg på data fra den europeiske punktprevalensundersøkelsen som ble gjennomført i 2016–2017. Undersøkelsen inkluderte 310 755 pasienter fra 1 209 sykehus i 28 europeiske land, og 102 301 beboere fra 1 788 helseinstitusjoner for eldre i 24 land. Norge deltok med data fra de nasjonale prevalensundersøkelsene i sykehus og sykehjem høsten 2017.

Helsetjenesteassosierte infeksjoner bør forebygges

Den europeiske punktprevalensundersøkelsen viser at 1 av 15 pasienter i europeiske sykehus hadde en helsetjenesteassosiert infeksjon på undersøkelsesdagen. Tilsvarende tall for beboere i helseinstitusjoner for eldre var 1 av 24. Andelen pasienter i norske sykehus med minst én helsetjenesteassosiert infeksjon var 1,4 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittlig andel i EU/EØS, mens den i sykehjem var 1,0 prosentpoeng høyere. Det antas at mer enn halvparten av de helsetjenesteassosierte infeksjonene kan forebygges.

– For å forebygge slike infeksjoner i norske helseinstitusjoner, må de ha nødvendige smitteverntiltak på plass, sier avdelingsdirektør Hanne-Merete Eriksen i Folkehelseinstituttet. 

Flere infeksjoner fører til mer antibiotikabruk

Helsetjenesteassosierte infeksjoner krever ofte behandling med antibiotika. Det kan føre til utvikling av antibiotikaresistens hos bakterier.

Den europeiske punktprevalensundersøkelsen viser at 1 av 3 pasienter i sykehus og 1 av 20 beboere i sykehjem fikk minst ett antibiotikum på undersøkelsesdagen. Omtrent 30 prosent av forskrivningene til behandling i sykehus, var til behandling av helsetjenesteassosierte infeksjoner.

– Ved å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner bidrar en også i arbeidet med å forebygge antibiotikaresistens, sier Eriksen.

I tillegg til forekomst av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk, ble flere struktur- og prosessindikatorer målt i den europeiske punktprevalensundersøkelsen i 2016–2017. Indikatorene er vist å være av betydning for forebygging av helsetjenesteassosierte infeksjoner. Du kan lese mer om dette i følgende tre artikler publisert i Eurosurveillance 15. november:

• Prevalence of healthcare-associated infections, estimated incidence, and composite antimicrobial resistance index in acute care hospitals and long-term care facilities: results from two European point prevalence surveys, 2016-2017.
• Antimicrobial use in European acute care hospitals: results from the second point prevalence survey of healthcare-associated infections and antimicrobial use, 2016-2017.
• Antimicrobal use in European long-term care facilities: results from the third point prevalence survey of healthcare-associated infections and antimicrobial use, 2016 to 2017.

Kommende rapporter fra ECDC

• Desember 2018: Fyldig rapport om punktprevalensundersøkelsen i sykehjem, inkludert resultater fra struktur- og prosessindikatorundersøkelsen.
• Våren 2019: Fyldig rapport om punktprevalensundersøkelsen i sykehus, inkludert resultater fra struktur- og prosessindikatorundersøkelsen.