Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet

Felles innsats mot antibiotikaresistens

Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet arrangerte i dag første felles overrekkelse av NORM/NORM-VET-rapporten, som gir årlig status om antibiotikaforbruk til mennesker og dyr, samt antibiotikaresistens hos mennesker, dyr og i mat.

I dag ble NORM- og NORM-VET-rapporten overrakt statssekretær Anne Bramo i Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynets direktør Harald Gjein..
I dag ble NORM- og NORM-VET-rapporten overrakt statssekretær Anne Bramo i Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynets direktør Harald Gjein..

I NORM/NORM-VET rapporten dokumenteres hvor mye antibiotika som brukes til mennesker og dyr i Norge, samt forekomsten av antibiotikaresistens hos mennesker, dyr og i mat.

NORM koordineres av Universitetssykehuset Nord-Norge for Folkehelseinstituttet (FHI) på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet. NORM-VET koordineres av Veterinærinstituttet på oppdrag for Mattilsynet.

– For å kunne iverksette effektive tiltak, så må vi blant ha detaljert kunnskap om antibiotikaforbruket til mennesker og dyr samt over forekomsten av resistente bakterier hos mennesker, dyr og i mat. Derfor er resultatene fra disse overvåkingsprogrammene viktig, sier Jasper Littmann, fagdirektør ved Senter for antimikrobiell resistens ved Folkehelseinstituttet.

I dag ble NORM og NORM-VET rapporten overrakt statssekretær Anne Bramo i Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynets direktør Harald Gjein. De fikk rapporten overlevert fra henholdsvis Jasper Littmann, fagdirektør fra Senter for antibiotikaresistens i FHI og administrerende direktør Gaute Lenvik i Veterinærinstituttet.

Antibiotikabruk til mennesker

Den totale antibiotikabruken er kontinuerlig redusert siden 2012. Bruken er gått ned med 21 prosent siden 2012 målt i DDD (definerte døgndoser). Med total antibiotikabruk menes alt salg i Norge av antibakterielle midler til systemisk bruk hos mennesker i primærhelsetjenesten og i institusjoner (med unntak av metenamin).

–  Også i 2017 fortsatte reduksjonen, med 5 prosent sammenliknet med i 2016. Andelen smalspektrede penicilliner var stabil og utgjorde 26 prosent av det totale salget, og dette er lavere enn for noen år tilbake. I 1997 utgjorde andelen smalspektrede penicilliner 35 prosent av det totale salget, sier seniorrådgiver Irene Litleskare i avdeling for legemiddelstatistikk ved Folkehelseinstituttet.

Ett av tiltakene for å redusere presset på resistensutviklingen i bakterier er å øke andelen smalspektrede antibiotika ettersom disse virker mindre drivende for utvikling av resistens.

Rundt 82 prosent av antibakterielle midler forskrives i primærhelsetjenesten, det vil si utenfor helseinstitusjoner. I 2017 var penicilliner mest brukt i primærhelsetjenesten; 54 prosent av alle døgndoser for antibakterielle midler til systemisk bruk, etterfulgt av tetracykliner. Tannleger forskriver rundt 5 prosent av alle døgndoser i primærhelsetjenesten.

Antibiotikasalg til sykehus utgjorde 8 prosent av totalt solgte antibakterielle midler til mennesker i 2017. I norske sykehus ble det gjennomsnittlig brukt 79 DDD/100 liggedøgn i 2017, og dette er en økning på 9 prosent siden 2012. DDD/sykehusinnleggelse (i 2017; 3,3 DDD/innleggelse) økte med 2 prosent i samme periode. Noe av årsaken til ulik økning i forbruk målt per liggedøgn og per innleggelse er at liggetiden per innleggelse er redusert i perioden.

Terapimønster av antibakterielle midler i sykehus endres ikke mye fra år til år. I sykehus ble penicilliner mest brukt, cefalosporiner er den nest største antibiotikagruppen. Det er store variasjoner mellom sykehus, både målt i volum (målt som døgndoser pr. 100 liggedøgn) og i terapiprofil. Variasjonene kan ikke forklares med forskjeller i aktivitet eller pasientsammensetning alene.

Resistensbildet

Forekomsten av antibiotikaresistente kliniske bakterieisolater fra mennesker var fortsatt lav i 2017. Methicillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) har over år vært økende i Norge, men overvåkingen viser at antall MRSA er stabilt fra 2016 til 2017.

Bredspektrede beta-laktamaser (ESBL) er blitt et økende problem verden over og forekomsten har vært økende i Norge også.

–  Vi ser også et økt antall pasienter meldt med karbapenemresistente bakterier, men dette er ofte importsmitte. Det at resistensforekomsten er høyere i de fleste andre land enn de nordiske, viser viktigheten av et økt fokus på smittevern, for å hindre at resistente mikrober importeres, spres og etablerer seg i norske helseinstitusjoner, sier forsker Petter Elstrøm i FHI.

Konklusjon i Norge er forekomsten av antibiotikaresistens fortsatt lav i bakterier fra mennesker og dyr. Dette skyldes lavt forbruk av antibiotika, et fordelaktig forbruksmønster, og effektive tiltak mot spredning av resistente bakterier. Resultatene som presenteres i rapporten, viser at strategiene mot antibiotikaresistens har vært vellykkede både i husdyrholdet og i helsevesenet.

Forebyggingen må fortsette

Ettersom resistensproblemet i aller høyeste grad også er et internasjonalt problem er det ingen grunn til hvile på sine laurbær. For å nå målsettingen om en reduksjon i resistensutviklingen må vi i tillegg til riktig bruk av antibiotika også ha et sterkt fokus på smitteforebyggende tiltak. Økt globalisering med blant annet økt reisevirksomhet og handel på tvers av landegrenser understreker betydningen av bred innsats, både nasjonalt og internasjonalt.