Folkehelseinstituttet oppdaterer hvert år dødsårsaksstatistikken på grunnlag av dødsmeldinger fra leger. I tillegg innhentes opplysninger fra Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister og obduksjonsrapporter fra sykehus og rettsmedisinske undersøkelser.

Flest døde av kreft i 2017

Da tallene for 2017 ble klare, kunne man slå fast at det nå er flere som dør av kreft (ondartet svulst) enn av hjerte- og karsykdommer. Dødsårsaksregisteret har digitaliserte data fra 1951, og det er første gang siden dette at kreft er registrert som den hyppigste dødsårsaken se figur 1.  

- Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer begynte å falle i 1970-årene. De siste tiårene har vi sett et dramatisk fall, og vi har derfor lenge forventet at kurven skulle flate ut. I 2017 ser vi likevel at nedgangen fortsetter, sier overlege Marianne Sørlie Strøm ved avdeling for helseregisterforskning og -utvikling, Folkehelseinstituttet.  

Andelen som dør av kreft har også gått ned de siste 20 årene, men ikke like mye som for hjerte- og karsykdommer. Tabell 1 viser tall for 2016 og 2017.

Figur 1. Dødelighet i perioden 1998-2017, begge kjønn samlet. Antall dødsfall per 100 000 innbyggere, aldersjusterte rater. Figur: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet.

Tabell 1. Dødsfall som følge av kreft og hjerte-karsykdommer i 2016 og 2017. Begge kjønn samlet.

Hvorfor fortsetter hjerte-kardødeligheten å gå ned?

- De raske endringene i dødeligheten av hjerte-karsykdommer skyldes sannsynligvis flere forhold, som har hatt ulik betydning i forskjellige perioder. Det er vanskelig å gi en entydig forklaring, men to faktorer som nok har betydd mye, er endringer i levevaner og et bedre behandlingstilbud. Et eksempel på dette er røykevaner som har endret seg betydelig.

- I tillegg kan trender påvirkes av endringer i hvordan legene fyller ut dødsmeldingen. Slike endringer kan skje etter som diagnostikken og oppmerksomheten rundt sykdommer endres, sier Strøm.

Kols og andre lungesykdommer tredje hyppigste dødsårsak

Som den tredje hyppigste dødsårsaken finner vi lungesykdommer.

• I 2017 døde 4615 av lungesykdommer, se også tabell 2.

Omkring halvparten av disse dødsfallene skyldes kroniske sykdommer i nedre luftveier, hovedsakelig kols (kronisk obstruktiv lungesykdom).

Antall dødsfall i denne sykdomsgruppen har steget jevnt de siste 20 årene, og har økt med vel 20 prosent siden 1998, se tabell 2. Røyking er den viktigste risikofaktoren for utvikling av kols.

Det er flere menn enn kvinner som dør av kols. For menn har vi sett en nedgang i dødeligheten siden 2008, mens det for kvinner fortsatt er en økning.

Lungebetennelse er også en hyppig dødsårsak og utgjorde cirka en tredel av lunge-dødsfallene i 2017. Her har hyppigheten falt kraftig de siste 20 årene.

Tabell 2. Dødsfall som følge av alle lungesykdommer, og herav kroniske sykdommer i nedre luftveier som i hovedsak er kols. Begge kjønn samlet 2017.

*hovedsakelig kols

Flere dør av demens

Dødsfall av demens har økt kraftig de siste tiårene med mer enn en tredobling på 20 år, se figur 1 ovenfor.

-Årsakene til dette er sammensatt. Befolkningen blir stadig eldre, og ettersom risikoen for demens øker med økende alder, vil stadig flere utvikle demens. Mens det for mange andre sykdommer har skjedd store fremskritt i behandlingen, er det fortsatt begrensede muligheter for behandling av demens.

-Noe av økningen kan også skyldes økt oppmerksomhet på demens som dødsårsak. Dette kan medføre at flere leger fører opp demens som den underliggende dødsårsaken, sier Strøm.

Nedgang i voldsomme dødsfall 

Voldsomme dødsfall omfatter i hovedsak ulykker, selvmord og drap. Dødsratene har hatt en stabil nedgang de siste 20 årene:

• i 1998 døde 62 per 100 000
• i 2017 døde 51 per 100 000

Endringen fra 1998 til 2017 tilsvarer en nedgang på 13 prosent. Den reduserte dødeligheten skyldes først og fremst en reduksjon i antall ulykker, som transportulykker, fall og forgiftningsulykker.

Ratene for selvmord falt fra 1998 til 2002, men har etter dette vært stabile på omkring 12 selvmord per 100 000 innbyggere per år. Fordi dødstallene for selvmord totalt sett er små, vil vi se svingninger fra år til år.

• I 2017 døde 11 per 100 000 av selvmord, om lag det samme som i åra før.

Egen artikkel om narkotikautløste dødsfall som publiseres kl 08.00.

Finn flere tall i statistikkbankene

Du kan finne tall for dødsårsaker i tre statistikkbanker:

• I Dødsårsaksregisterets statistikkbank kan du studere detaljerte dødsårsaker for ulike aldersgrupper, kjønn, dødsfall etter måned og fylke.
• Du kan også bruke Norgeshelsa statistikkbank som viser nøkkeltall for landet, helseregioner og fylker. I venstre meny velger du Helse og sykdom/Dødsårsaker
• I kommunehelsa statistikkbank finner du nøkkeltall for kommuner. I venstre meny velger du Helse og sykdom/Dødsårsaker

Forklaringer på ord og uttrykk knyttet til dødelighet kan finnes på:

• Hvordan måler vi dødelighet
• Temaside for Dødsårsaksregisteret

Institusjoner og forskere kan søke om utlevering av datafiler ved å kontakte Dødsårsaksregisteret på e-post: datatilgang (at) fhi.no. Se fullstendig variabelliste og metadata.

Oppdateringer

20.12.2018: Antall døde per 100 000 er justert i tabell 1 og 2, og i avsnittet om voldsomme dødsfall og selvmord.

Tabell 1: Fra 240 til 229 (hjerte-kar) og fra 250 til 239 (kreft)

Tabell 2: Fra 108 til 103 (alle lungesykdommer) og fra 55 til 53 (kroniske i nedre luftveier)

Voldsomme dødsfall og selvmord: fra 54 til 51 for voldsomme dødsfall (endret 2.1.2019) og fra 12 til 11 for selvmord.