Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet
Hjerte- og karregisteret

Betydelig færre dør av hjerteinfarkt og hjerneslag

Fra 2012 til 2016 er dødelighetsratene som følge av akutt hjerneslag redusert med 25 prosent og av akutt hjerteinfarkt med 30 prosent. Dette viser en ny rapport fra Hjerte- og karregisteret i Folkehelseinstituttet.

hjerte, hjertehelse, hjerteinfarkt
Foto: Colourbox.com

De nye tallene publiseres i rapporten "Hjerte- og karregisteret: Rapport for 2012–2016" i anledning Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2018 som arrangeres i Tromsø den 20. og 21. mars. Konferansen samler medisinske fagmiljø, myndigheter og ledelse med interesse for helseregistre i Norge.

2100 færre dødsfall  

Hele 2 102 færre personer døde av hjerte- og karsykdommer i 2016 enn i 2012, da om lag 13 000 døde av hjerte- og karsykdommer. I 2016 var antallet redusert til knapt 11 000 dødsfall, se tabell 1. 

Tabell 1. Antall og prosentandel dødsfall av hjerte- og karsykdommer.

Dødsfall

2012

2016

Antall dødsfall av hjerte- og karsykdom

13 052

10 950

Hjerte- og kardødsfall, prosent av alle dødsfall

31 prosent

27 prosent

Foruten lavere dødelighet som følge av hjerte- og karsykdommer, er også antallet nye tilfeller per 100 000 (forekomst) av de to sykdommene redusert i løpet av femårsperioden 2012–2016. Forekomsten av hjerneslag på sykehus har gått ned med rundt åtte prosent, og forekomsten av hjerteinfarkt på sykehus med rundt 15 prosent.

– Den positive utviklingen for både forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdommer i Norge er svært gledelig. Vi antar at gunstige endringer i risikofaktorer som blodtrykk, kolesterol, kosthold og røyking har hatt stor betydning for nedgangen, sier overlege Rune Kvåle ved Hjerte- og karregisteret.

Behandlingen er endret

Kvåle setter også den reduserte dødeligheten i sammenheng med endringer i behandlingen av hjerte- og karsykdommer de siste tiårene. Han konstaterer at dødeligheten av sykdommene har gått ned mer enn forekomsten.

– Dette tyder på at bedre behandling også er en viktig årsak til nedgangen i dødeligheten. Særlig for hjerneslag har sannsynligvis endringer i behandlingen den senere tid hatt betydning, sier Kvåle.

Han forklarer at ratene av pasienter per 100 000 som fikk diagnosen akutt hjerneslag på sykehus kun har gått svakt nedover, mens det samtidig har vært en vesentlig nedgang i dødeligheten.

– Det kan også tenkes at en større andel av pasientene får mindre alvorlige hjerneslag eller hjerteinfarkt i dag enn tidligere.

Resultatene fra kvalitetsregistrene viser at også behandlingen av hjerneslag og hjerteinfarkt er bedret de siste tre–fire årene. Blant annet behandles en stadig større andel av pasienter med hjerneslag i en spesialisert slagenhet. Andelen av pasienter som utredes med røntgenundersøkelse av hjertets kransårer innen 72 timer ved hjerteinfarkt som ikke er klart synlige på EKG, såkalte NSTEMI-infarkt, har også økt (NSTEMI: Non ST Elevation Myocardial Infarction).

Nye behandlingsformer har de senere årene også gjort det mulig å behandle flere pasientgrupper. Et eksempel på dette er inngrep på hjerteklaffer ved kateterteknikk i stedet for åpen kirurgi, som også har redusert behovet for åpen kirurgisk behandling.

Evaluerer behandlingseffekten ved hjelp av kvalitetsregistre

– For å kunne evaluere effekten av de nye behandlingsmetodene på befolkningsnivå, er man avhengig av detaljerte data fra kvalitetsregistrene. Da er det viktig at de aktuelle kvalitetsregistrene er mest mulig komplette, sier Kvåle.

Dekningsgradsanalyser som er utført av Folkehelseinstituttet i samarbeid med kvalitetsregistrene, viser følgende:

  • Norsk hjerneslagregister: dekningsgraden har økt fra 63 prosent i oppstartsåret 2012 til 84 prosent i 2016
  • Norsk hjerteinfarktregister: dekningsgraden har økt fra 80 prosent i 2013 til 89 prosent i 2016.
  • Norsk hjertekirurgiregister og Norsk register for invasiv kardiologi: dekningsgraden er på godt over 90 prosent.

– Det er svært gledelig at kvalitetsregistrene innen hjerte- og karsykdommer blir stadig mer komplette. Det er grunn til å tro at data fra Hjerte- og karregisteret i framtiden kan bidra til ytterligere bedring av helsetjenesten for hjerte- og karpasienter i Norge, sier Kvåle.

Data fra nesten én million pasienter

Hjerte- og karregisteret består av et basisregister med data fra Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret, og har per mars 2018 åtte tilknyttede nasjonale medisinske kvalitetsregistre.

Siden opprettelsen av Hjerte- og karregisteret i 2012 har til sammen 971 078 pasienter blitt inkludert i basisregisteret. Antallet pasienter som årlig registreres på sykehus, har økt med cirka fire prosent, fra 328 390 i 2012 til 341 171 i 2016.

Relaterte saker