Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet

Årets narkotika-statistikk: antallet nye heroinbrukere kan være på retur

Flere forskningsfunn peker i samme retning; stadig færre begynner med heroin. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

Heroinutstyr
Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Utviklingen kan skyldes flere forhold:

– Den kan blant annet ha sammenheng med at ungdom generelt sett bruker mindre narkotika enn før, eller at det kommunale hjelpeapparatet fungerer bedre enn tidligere, sier Ellen J. Amundsen, narkotikaforsker ved Folkehelseinstituttet.

Det er forskningsfunn omtalt i den nye nettrapporten Narkotika i Norge som viser dette. Rapporten omtaler bruk av alle typer narkotika i Norge, konsekvenser av narkotikabruk og omtale av tiltak og behandling. Innholdet i rapporten ble tidligere publisert i den årlige rapporten Rusmidler i Norge.

Narkotika i Norge inneholder blant annet tall om narkotikabruk i Norge, cannabisbruk blant ungdom, problembruk av narkotika, narkotikalovbrudd og behandling i spesialisthelsetjenesten.

Flere forskningsfunn viser samme tendens

Amundsen trekker fram fire forskningsfunn som antyder at stadig færre nordmenn begynner med heroin:

1. Bare ti prosent av nye pasienter i spesialistbehandling for rusmiddelproblemer hadde diagnosen opioidavhengighet i 2017. Totalt utgjorde likevel denne pasientgruppen nesten halvparten av alle pasienter i behandling for rusmiddelproblemer.

Pasienter i spesialistbehandling for avhengighet av narkotiske stoffer

Beskrivelsen av nye pasienter i spesialistbehandling viser hva som er de mest aktuelle hoveddiagnoser hvor rusmiddelproblemene for første gang blir så omfattende at det er nødvendig med hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Nye pasienter kan imidlertid ha brukt og hatt problemer med inntak av narkotiske stoffer i mange år før oppstart av behandling.

Figur 1 viser andelen med ulike hoveddiagnoser for de nye pasientene (2695 personer) og alle pasienter (18492 personer) i 2017. Avhengighet av opioider utgjorde 10 prosent av de nye og 46 prosent av alle pasienter. Opiatavhengighet omfatter flere enn de som er avhengige av heroin. Avhengighet av cannabis, kombinasjonsbruk av flere narkotiske stoffer og beroligende legemidler (sedativer) er de tre vanligste hoveddiagnoser for nye pasienter i spesialistbehandling. Avhengighet av opioider, cannabis og kombinasjonsbruk av flere stoffer er de tre vanligste hoveddiagnoser for alle slike pasienter.

Figur 1: Nye og alle pasienter i behandling for ulike narkotikaproblemer/avhengighet (ICD-10 koder F11-13, F15 og F19) i spesialisthelsetjenesten. 2017. Prosent. Kilde: Norsk pasientregister

figur1_pasienter_behandling.png

Det finnes ingen tilsvarende tall over nye pasienter for tidligere år, mens det finnes tall for alle pasienter i rapporten Narkotika i Norge.

Aldersfordelingen varierer mellom personer med ulik hoveddiagnosene. Tabell 1 viser at andel personer over 40 år er størst blant nye pasienter i behandling for avhengighet av beroligende midler (sedativer), eller avhengighet av opioider. Nye cannabispasienter var klart yngst.

Alder

Cannabis

Flere stoffer

Stimulanter

Opioider

Sedativer

Under 25 år

55

36

21

4

8

25-29 år

20

17

15

10

10

30-39 år

17

22

36

27

17

Over 40 år

8

25

28

59

65

Alle

100

100

100

100

100

Tabell 1:Aldersfordeling blant nye pasienter i behandling for ulike narkotikaproblemer/avhengighet (ICD-10 koder F12, F19, F15, F11, F13) i spesialisthelsetjenesten. 2017. Prosent. Kilde: Norsk pasientregister

Les mer i artikkelen Behandling for narkotikaproblemer i spesialisthelsetjenesten.

2. Det var ingen ventelister til legemiddelassistert behandling rettet mot personer med heroinavhengighet i 2017.

Pasienter i legemiddelassistert rehabilitering

Ved utgangen av 2017 var det 7622 pasienter i legemiddelassistert rehabilitering, men ingen på venteliste. Ti år tidligere var det 4542 pasienter i slik behandling og 298 på venteliste. Behandlingen har alltid vært primært rettet mot personer med avhengighet av heroin. Etterspørselen etter behandling har avtatt, og det har også veksten i antall personer i legemiddelassistert rehabilitering. Antall i behandling økte med 55 prosent fra 2010 til 2012 og med 8 prosent fra 2012 til 2017.

Les mer i artikkelen Behandling for narkotikaproblemer i spesialisthelsetjenesten.

3. Færre tar heroin med sprøyte viser spørreundersøkelser blant personer med risikofylt narkotikabruk. Undersøkelsene er gjort i sju norske byer i 2013 og 2017.

Problembruk av narkotika

Høsten 2013 ble det gjort en spørreundersøkelse blant personer med problembruk av narkotika i Oslo, Bergen, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Trondheim og Tromsø. Færre oppga å injisere heroin (43 %) enn amfetamin (60 %).

Undersøkelsen ble gjentatt i 2017. Da var det en mindre andel av de intervjuede som injiserte heroin enn i 2013. Riktignok var det en større andel som injiserte metadon eller subutex. Amfetamin var det vanligste stoffet å injisere de siste fire uker (51 %). Over fireårsperioden har de intervjuede i snitt blitt to år eldre. Dette tyder også på lavere rekruttering blant unge (under 40 år).

Les mer i artiklene Narkotikabruk på gateplan i syv norske byer 2017 og Problembruk av narkotika.

4. Heroin som dødsårsak blant narkotikautløste dødsfall har sunket fra 50 prosent til cirka 30 prosent på ti år.

Narkotikautløste dødsfall

Inntak av heroin med sprøyte har vært den vanligste dødsårsaken ved narkotikautløste dødsfall.  Blant narkotikautløste dødsfall har andelen med heroin som dødsårsak sunket fra 50 % til ca. 30 % på 10 år, mens antall dødsfall har vært stabilt. Se figur 2

figur2_dodsfall_heroin.png

Figur 2: De tre vanligste dødsårsaker ved narkotikautløste dødsfall. Kilde FHI 

Gjennomsnittsalderen ved død har økt jevnt fra 36 år i 2006 til 44 år i 2016. På samme måte som for høy alder ved inntak i behandling og aldring av personer med narkotikaproblemer i norske byer, tyder dette på en liten rekruttering til heroinbruk blant yngre.

Les mer i artikkelen Narkotikautløste dødsfall i Norge 2016

Utviklingen har flere forklaringer

Ellen J. Amundsen tror redusert rekruttering til heroinbruk har to hovedforklaringer:

  • Færre yngre personer (under 40 år) søker rus generelt, og heroin spesielt. Siden årtusenskiftet har ungdom og unge voksne rapportert stadig lavere forbruk av både alkohol og narkotika. Forskerne har mange forslag til forklaringer på det reduserte forbruket.
  • Det kommunale hjelpeapparat kan i stadig større grad ha greid å fange opp barn og unge med dårlige oppvekstforhold og negative livshendelser. Slike forhold gir økt risiko for rusmiddelbruk og atferdsproblemer. Det finnes det dessverre ingen studier av om det kommunale hjelpeapparat har blitt bedre.

Narkotikaforskeren trekker også fram at dagens heroin ikke er like sterk som tidligere. Dette kan ha bidratt til etterspørsel etter andre stoffer, f.eks. stimulerende stoffer eller opioider (legemidler).

I tillegg kan nysgjerrigheten på bruk av stoffet ha blitt redusert på grunn av synligheten til personer med langvarige heroinproblemer. Kunnskap om hvordan personer oppfatter risiko, både i en utprøvingsfase og ved langvarig bruk av heroin og andre rusmidler, underbygger imidlertid ikke at dette har noen stor forebyggende effekt.

Ikke sikkert nedgangen fortsetter

Amundsen mener det er vanskelig å spå hvordan ungdom og unge voksne vil oppfatte narkotikabruk generelt, og heroinbruk spesielt, framover. Normer for bruk ser ut til å endre seg uten at det er lett å peke på årsaker. Det kan dermed ikke utelukkes at etterspørselen tar seg opp igjen. 

– Mer kompetanse og ressurser i det kommunale hjelpeapparatet og folkehelsetiltak kan bidra til å redusere risikoen for å begynne med narkotika. Men det forutsetter bedre tiltak, mener forskeren.

I flere andre land har både det sterke opioidet fentanyl og fentanylanaloger blitt blandet inn i heroin, eller distribuert som egne stoffer. Det har skapt en etterspørsel som har ledet til stor vekst i både bruk og overdoser.

Sterke opioider – eksempler:

  • Sverige: Her ble det over tre år registrert 349 dødsfall som kunne kobles til slike stoffer.
  • Norge: Her er det foreløpig gjort få funn av illegal bruk av fentanyler, men det er liten grunn til å tro at grensen mot Sverige er noe hinder for økt bruk i Norge.
  • Danmark: Sundhedsstyrelsen advarer mot sterk fentanyl, men foreløpig har antall dødsfall vært mye lavere der.
  • USA, Canada (British Columbia) og Australia: Dette er andre land hvor mange bruker fentanyler. Det har ført til store økninger i overdoser med slike stoffer.
  • De skandinaviske landene: Det er oppdaget falsk innpakninger av medisiner med fentanyl uten at dette er merket.

– Bruk av fentanyler er sterkt avhengighetsskapende, men det er uklart om bedre tilgang på stoffene vil få en utbredelse bare hos eksisterende narkotikabrukere, eller om det kan føre til økt rekruttering, sier Amundsen.