Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet
Medisinsk fødselsregister

Alvorlige fødselsrifter mer enn halvert siden 2005

Stadig færre kvinner får alvorlige fødselsrifter med skade på lukkemuskel eller slimhinne i endetarm. Antall dødfødsler har også gått ned, viser nye tall fra Medisinsk fødselsregister i Folkehelseinstituttet.

Mor og barn etter fødselen. Colourbox
Mor og barn etter fødselen. Colourbox

Tallene fra Medisinsk fødselsregister viser at det i 2017 ble registrert 779 tilfeller av fødselsrifter med skade på lukkemuskel eller slimhinne i endetarmen, mens det i 2005 ble registrert 1762 slike rifter. Den prosentvise andelen som får slike skader blant de vel 47 000 vaginale fødslene årlig, er redusert fra 3,8 prosent til 1,7 prosent. De nye tallene finnes i sin helhet i Medisinsk fødselsregisters statistikkbank.

Fagmiljøet tok grep

I årene fra 1967 til 2004 var det en betydelig økning i registrerte alvorlige fødselsrifter i Norge. I 2006 lanserte derfor Nasjonalt råd for fødselsomsorg en handlingsplan for å redusere forekomsten av slike rifter. I denne planen ble det foreslått flere tiltak som skulle forebygge slike skader, blant annet støtteteknikker av kvinnens underliv under fødsel og bedre samarbeid mellom den fødende og fødselshjelperen.

– Det er grunn til å tro at denne handlingsplanen har vært effektiv i å forebygge alvorlig rifter. Likevel er det mulig at endringer i registreringspraksis kan ha gitt utslag. Det er derfor viktig å ha kontinuerlig fokus på korrekt registrering i registeret, sier overlege Kristine Marie Stangenes i Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet.

Fødselsrifter.png

Rekordlave tall for dødfødsler

Aldri har det vært registrert så få dødfødte barn i Norge som i 2017. Fra år 2000 til 2017 har antallet per år gått ned fra 304 til 180 dødfødte. Dette gir en nedgang fra 5,1 til 3,1 dødfødte per 1000 fødte barn i samme periode.

Dødfødte.png

ødfødte barn er definert som barn som kan ha dødd før fødselen kom i gang, eller under fødselen. I Medisinsk fødselsregister telles dødfødte blant alle fødte barn med svangerskapslengde 22 uker eller mer eller med en vekt på 500 gram eller mer. Fostre som forløses tidligere, telles som aborter.

Det har vært en jevn nedgang i andel dødfødte siden Medisinsk fødselsregister ble etablert i 1967. I 2016 ble andel dødfødte publisert som en nasjonal kvalitetsindikator for svangerskapsomsorgen, der målet var redusere forekomsten av antall dødfødsler. Andelen dødfødte er lav i Norge sammenlignet med andre land.

Et stort tap for dem som rammes

Overlege Stangenes sier at overvåking og regelmessige svangerskapskontroller er viktig for tidlig å kunne fange opp kjente risikofaktorer eller avvik ved svangerskapet. Dette kan bidra til å redusere risikoen for dødfødsler.

Hun mener at det er viktig å fortsette nøyaktig registrering og å forske for å forebygge dødfødsler.

– Selv om forekomsten av dødfødsler er lav, er det få et dødfødt barn et stort tap for dem som rammes, understreker hun.

Les også: Tid fra fødsel til hjemreise stabil de siste årene

Ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon holder seg stabilt

Fødsler utenfor institutsjon.png

I 2017 skjedde det 56 082 fødsler i fødeinstitusjon og 334 utenfor. De fordelte seg slik:

  • ikke-planlagt hjemme[1]: 149
  • under transport:                169
  • annet og ukjent sted:          16

[1] Planlagte hjemmefødsler (som per definisjon er planlagt og avtalt med jordmor på forhånd) er ikke med i dette tallet.

Tilsvarende tall for 2016 var 58 556 fødsler i institusjon og 394 utenfor. De fordelte seg slik:

  • ikke-planlagt hjemme:       176
  • under transport:                200
  • annet og ukjent sted:           18

Gruppen «annet og ukjent sted» inkluderer for eksempel fødselsmelding markert med fødsel på helsesenter, legekontor og kan også omfatte nedlagte fødeinstitusjoner eller ukjent sted. Til sammen utgjorde ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon 5,9 promille av alle fødsler i 2017, og 6,7 promille av alle fødsler i 2016.

Oppdaterte tallene etter teknisk feil

Folkehelseinstituttet har foretatt en grundig gjennomgang av datamaterialet for alle fødsler som har vært meldt til å skje utenfor institusjon i 2016 og 2017. Gjennomgangen viste at en del av fødslene som var meldt å ha skjedd «annet og ukjent sted», egentlig hadde foregått under transport.

Årsaken til feilrapporteringen var en teknisk feil i fødejournalsystemene som brukes til å melde fødsler til Medisinsk fødselsregister. Etter at disse dataene ble korrigert, fant vi at den tidligere rapporterte nedgangen i transportfødsler og økningen i fødsler «annet og ukjent sted» fra 2016 ikke var reell.

– Vi beklager at vi med dette bidro til et feilaktig bilde. Vi har satt i verk tiltak for å kvalitetssikre hver eneste melding om fødsler utenfor institusjon, og for at den tekniske feilen etter hvert blir rettet opp i fødejournalsystemene, sier Marta Ebbing, fagdirektør for helseregistre i Folkehelseinstituttet.

Kjennetegnet for ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon er at rammen med tilgjengelig kyndig personell, nødvendig utstyr til overvåkning og eventuelt for tiltak under fødselen mangler i ulik grad.

– Det er derfor et mål at færrest mulig fødsler foregår ikke-planlagt utenfor institusjon, sier fagdirektøren.

Mulig å få innsyn i egne opplysninger

Medisinsk fødselsregister inneholder opplysninger om alle fødsler og fødte i Norge siden 1967. Det er nå mulig å få innsyn i disse opplysningene om seg selv og barn under 16 år via «Min helse» på helsenorge.no.

Den enkelte får innsyn i utvalgte opplysninger knyttet til sin fødsel: nøyaktig tidspunkt for fødselen og vekt, lengde og hodeomkrets ved fødselen. Innsynstjenesten skal på sikt utvides til flere opplysninger og også gi innsyn i hvem som har brukt den enkeltes opplysninger til forskningsformål med mer.

– Innsynsløsningen gjør det enklere for de registrerte å få oppfylt sine rettigheter etter personvernlovgivningen, og jeg håper den vil bidra til at vi får enda bedre kvalitet på registeret, sier fagdirektør for helseregistre Marta Ebbing.

Ebbing henviser til denne siden på fhi.no for ytterligere informasjon og kontaktinformasjon.

Marta Ebbing understreker at det er viktig at Medisinsk fødselsregister inneholder gode og dekkende opplysninger, slik at registeret kan brukes til statistikk, helseanalyser og forskning for å bedre kvaliteten på svangerskaps- og fødselsomsorgen.

Kilder: