Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet
Medisinsk fødselsregister

Verdens første fødselsregister fyller 50

I 50 år har Medisinsk fødselsregister overvåket forekomsten av medfødte misdannelser, bidratt til fagutvikling og forskning og gitt svar knyttet til pandemi og andre beredskapssituasjoner.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Se video om Medisinsk fødselsregister

Den 1. januar 1967 etablerte norske helsemyndigheter verdens første medisinske fødselsregister. Formålet var blant annet å overvåke forekomsten av medfødte misdannelser. Jubileet markeres under det årlige statistikkmøtet for fødeinstitusjoner i Bergen den 25. oktober. Da presenteres også 2016-tallene fra registeret.

– Medisinsk fødselsregister har i 50 år spilt en viktig rolle i arbeidet med å kartlegge og forbedre forholdene knyttet til svangerskap og fødsel, sier Marta Ebbing, fagdirektør for helseregistre i Folkehelseinstituttet.

Kvalitetssikrede data

Etter at helsepersonell begynte å melde opplysninger til Medisinsk fødselsregister, har registeret levert kvalitetssikrede helsedata til helsetjenesten, forskere og myndigheter.

– I registeret fins det data om risikofaktorer, svangerskap, fødsler og om hvordan det går med mor og barn. Dette gir grunnlag for å oppdage faresignaler og utviklingstrekk som har hatt betydning for svangerskaps- og fødselsomsorgen, sier fagdirektøren.

Har gitt svar i viktige folkehelsespørsmål

En av milepælene i registerets historie er knyttet til krybbedød.

– Ved hjelp av data fra Medisinsk fødselsregister og Dødsårsaksregisteret ble det dokumentert at det pågikk en krybbedødsepidemi på 1970- og 1980-tallet. Etter hvert fant man ut at krybbedød var forbundet med at barna ble lagt til å sove i mageleie, og det ble derfor gitt klare råd om å legge barna på ryggen. Da dette faktisk ble gjort, kunne vi vise en dramatisk nedgang i krybbedød, sier professor Lorentz M. Irgens. Han ledet Medisinsk fødselsregister i 25 år fra 1982 til 2007.

En annen utfordring var Tsjernobyl-ulykken i 1986. Det var en utbredt bekymring at ulykken kunne føre til økt forekomst av medfødte misdannelser. Ved hjelp av data fra Medisinsk fødselsregister kunne man fastslå at det ikke var noen slik økning.

Tilbakeviste dødfødsler etter influensavaksine

Under pandemien med svineinfluensa (A(H1N1)) i 2009–2010 kom det enkelte rapporter om flere aborter og dødfødsler kort tid etter at gravide hadde blitt vaksinert mot influensa. Litt over halvparten av de 26 000 kvinnene som var gravide under pandemien i Norge, vaksinerte seg mot svineinfluensa. Det var derfor viktig å få fastslått om vaksinen var skadelig for gravide.

I en studie som omfattet mer enn 117 000 fødsler fra tiden før, under og etter pandemien i Norge, undersøkte forskere om det var noen sammenheng mellom influensavaksinen og dødfødsel. Data fra Medisinsk fødselsregister og andre norske helseregistre ble benyttet.

Det viste seg at gravide som ble vaksinert ikke hadde økt risiko for dødfødsel. Det var snarere motsatt:

– Gravide som ble vaksinert hadde betraktelig lavere risiko for å få influensa enn ikke-vaksinerte. Videre ble det påvist at gravide som fikk påvist influensa under pandemien, hadde betydelig økt risiko for å få et dødfødt barn, sier Marta Ebbing.

Hun viser til artikkelen Pandemivaksinasjon økte ikke risikoen for dødfødsel.

Noen utviklingstrekk siste 50 år

Dette er noen av utviklingstrekkene som vises ved hjelp av data fra registerets 50 år lange historie, se oversiktsartikkelen:

Fødselsregisterdata i 1700 vitenskapelige publikasjoner

Medisinsk fødselsregister har, sammen med Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) og andre norske helseregistre, bidratt med helsedata til en rekke forskningsprosjekter i Norge og internasjonalt.

Bare i 2016 ble det publisert 138 forskningsartikler som hadde brukt data fra Medisinsk fødselsregister, mot 149 i hele perioden 2013–2015. Det har ikke vært mulig å få en fullstendig oversikt over forskning som er basert på data fra Medisinsk fødselsregister, men så langt er slike data benyttet i minst 1700 ulike publikasjoner.

– Våre helsedata er attraktive for forskere som søker svar på ulike problemstillinger som kan bidra til bedre folkehelse og helsetjenester. Dette skyldes ikke minst Norges unike kombinasjon av detaljerte og solide helseregistre, gode og tilpassede lover og forskrifter, og det at alle har et fødselsnummer, sier Marta Ebbing. Slik kan vi for eksempel følge en person gjennom hele livsløpet, og blant annet studere medfødte tilstander og sykdommer.

Hun får støtte av Lorentz M. Irgens:

– Rik tilgang til registerdata gir Norge muligheter for forskning på befolkningsnivå. Dette bekreftes av de mange publikasjonene som baserer seg på våre data.

Raskere tilgang til helsedata

Medisinsk fødselsregister er i ferd med å bli heldigitalisert.

– Med digitaliseringen har Folkehelseinstituttet effektivisert arbeidet med å motta og kvalitetssikre data, noe som gjør oss i stand til å publisere statistikk og levere ut data til forskning raskere, konstaterer fagdirektøren.

Video om Medisinsk fødselsregister

Medisinsk fødselsregister 50 år from Folkehelseinstituttet on Vimeo.

Registeret etablert i 1967

  • Medisinsk fødselsregister er et landsomfattende helseregister over alle fødsler i Norge.
  • Siden 1967 har landets fødeinstitusjoner rapportert om ulike forhold knyttet til svangerskap og fødsel.

Temaside om Medisinsk fødselsregister

Relaterte saker