Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsfunn

Gen hos fosteret øker risiko for svangerskapsforgiftning

Et gen hos fosteret øker risikoen for svangerskapsforgiftning hos mor. Forskere ved Folkehelseinstituttet har deltatt i en stor internasjonal forskergruppe som i dag publiserer funnet i tidsskriftet Nature Genetics.

Gravid kvinne
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Svangerskapsforgiftning tar livet av flere hundre tusen barn og kvinner i verden hvert år, men årsakene til svangerskapsforgiftning har vært et mysterium for forskerne.

– Til nå har vi visst lite om hva årsakene til svangerskapsforgiftning kan være, og det finnes heller ikke en effektiv medisinsk behandling, sier Per Magnus, en av forskerne bak studien og leder av Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet.

Forskere ved Folkehelseinstituttet deltar i et internasjonalt forskningsprosjekt, InterPregGen, som bruker data og blodprøver fra MoBa.

Forsker på gener

I denne studien har forskerne undersøkt markørgener hos nesten 315 000 gravide kvinner og barna deres.

4 392 av kvinnene hadde utviklet svangerskapsforgiftning.

Forskerne fant at en variant i et spesielt markørgen, en såkalt snipp (SNP), øker risikoen for svangerskapsforgiftning. Snippen som ble funnet i denne studien heter rs4769613 og ligger like ved genet Fms-like tyrosine kinase 1-genet (FLT1), som er kjent fra før.

– Det er sannsynlig at varianten av rs4769613-genet nedarves sammen med en variant av FLT1-genet som påvirker sykdomsrisikoen uten at vi forstår mekanismene bak ennå, sier Magnus.

Fosteret påvirker morkaken

FLT1-genet bestemmer oppbyggingen av et protein som fosteret lager og som er involvert i veksten av morkaken under graviditeten. Fosterets gener er altså med å styre utviklingen av morkaken.

– Det ser ut som en variant av markørgenet hos fosteret øker risikoen for svangerskapsforgiftning hos mor. Dette er et resultat av et komplisert samspill mellom mor og barn, en slags symbiose, sier Magnus.

Per Magnus understreker at denne forskningen ennå er på grunnforskningsstadiet.

– Nå har vi lagt grunnlaget for videre forskning. Det er som å bygge et hus. Vi legger stein på stein med ny kunnskap. Det er langt fram før vi har en screenings- eller behandlingsmetode for svarngerskapsforgiftning, sier Magnus.

Årsaker til svangerskapsforgiftning

Svangerskapsforgiftning er en sykdom som rammer tre til fire prosent av alle gravide. Den kan være svært alvorlig, men kan også bare gi lette plager.

– I Norge er vi flinke til å oppdage sykdommen på et tidlig stadium gjennom helsekontroller. Men på verdensbasis dør opp mot 50 000 gravide kvinner hvert år på grunn av sykdommen og mange barn dør eller blir varig skadet hvis de overlever, sier Magnus.

Svangerskapsforgiftning er mye vanligere i kvinnens første svangerskap. Det kan se ut som det første svangerskapet virker som en slags vaksine mot svangerskapsforgiftning i senere svangerskap.

– For å forstå dette bedre, ble vi med i et samarbeid med forskere ved Universitetet i Nottingham i England og ved flere andre forskningsinstitusjoner for å se om det er spesielle gener hos mor eller barn som kan påvirke mors immunapparat, sier Magnus.

Om metoden

Fem store internasjonale helseundersøkelser ble brukt i denne studien, blant annet MoBa fra Folkehelseinstituttet. I den første fasen av studien brukte forskerne tre av helseundersøkelsene til å lete etter forskjeller i genene hos barn av kvinner med og uten svangerskapsforgiftning. Da fant de noen gener som så ut til å ha en sammenheng med svangerskapsforgiftning. I den andre fasen av studien ble dette etterprøvd i to uavhengige helseundersøkelser, og hovedfunnet ble bekreftet.

Sammenhengen mellom markørgenet og svangerskapsforgiftning var mest tydelig for barn av kvinner som utviklet svangerskapsforgiftning i den siste delen av svangerskapet og hos barn som hadde normal vektutvikling i svangerskapet.

Referanse

Eksterne lenker