Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet
Enklere tilgang til data fra helseregistrene

Støtter forslaget fra Helsedatautvalget

Folkehelseinstituttets direktør er positiv til forslaget fra Helsedatautvalget om at forskere og annet fagpersonell ikke lenger må søke om forhåndstillatelse for å få data til sine prosjekter.

SKAL BLI ENKLERE: Forskere og annet fagpersonell som trenger helsedata, bør få enklere og sikrere tilgang til dette, anbefaler Helsedatautvalget. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
SKAL BLI ENKLERE: Forskere og annet fagpersonell som trenger helsedata, bør få enklere og sikrere tilgang til dette, anbefaler Helsedatautvalget. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Forskere og annet fagpersonell som trenger data fra helseregistre til sine prosjekter, må i dag søke om forhåndstillatelse fra Datatilsynet og/eller regionale forskningsetiske komiteer. Men dette skal det bli en endring på dersom ekspertutvalget for helsedata får gjennomslag for sine forslag.

Direktør Camilla Stoltenberg er positiv til dette forslaget fra utvalget.

Dette er et bilde av Camilla Stoltenberg– Det er på tide å endre dagens regelverk. Det er for komplisert og uforutsigbart, og det tar altfor lang tid å få tilgang til data. Forslaget om å gi forskere og andre fagfolk enklere tilgang til helseregisterdata er avgjørende for å få mer, bedre og oppdatert kunnskap for enkeltpersoner, helsetjenestene og folkehelsearbeidet – og for innovasjon og næringsutvikling. Jeg håper det vil bli fulgt opp raskt, sier Stoltenberg.


Direktøren vil studere rapporten nærmere, men allerede nå er det klart at Folkehelseinstituttet er positive til de viktigste anbefalingene fra utvalget.

De viktigste anbefalingene

Helsedatautvalget overleverte sine forslag til helse- og omsorgsminister Bent Høie den 30. juni. Dette er de viktigste anbefalingene:

  • Det etableres en nasjonal tjeneste som gir støtte og service til søkerne, behandler søknader om tilgang til helsedata og gir søkerne den tilgangen de trenger.
  • Det etableres en nasjonal helseanalyseplattform for å gjøre helsedata bedre, raskere og sikrere tilgjengelig.
  • Det skal ikke lenger stilles krav om forhåndsgodkjenning fra Datatilsynet og/eller de regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk før det gis tilgang til helsedata.
  • Demografiske og sosioøkonomiske data fra Statistisk sentralbyrå eller andre kilder i statsforvaltningen, gjøres tilgjengelig for analyse sammen med helsedata i den nasjonale plattformen.

Utvalget understreker at gjennomføring av de anbefalte tiltakene vil kreve en detaljert utredning. Det vil blant annet bli behov for flere lov- og forskriftsendringer, nye IKT-løsninger og endring av ansvarsforholdene for bruk av sensitive personopplysninger. Utvalget påpeker at personvernet, informasjonssikkerheten og kvaliteten på helsedataene må ivaretas i det nye systemet.

Flertallet vil ha radikale grep

Helsedatautvalget mener at det i løpet av de siste årene er igangsatt mye bra arbeid for å gjøre tilgangen til helsedata enklere og sikrere, og at det er viktig at dette arbeidet fullføres så raskt som mulig.

– De grunnleggende utfordringene med dagens system vil imidlertid bestå, og det er behov for mer radikale grep hvis man reelt skal oppnå enklere og sikrere utnyttelse av norske helsedata, uttaler utvalgsleder Marta Ebbing på Helsedatautvalgets nettsider.

Mindretallet: konsekvensene ikke tilstrekkelig utredet

Utvalgets anbefalinger er ikke enstemmig, og utvalget er delt når det gjelder enkelte av tiltakene. To av de ti medlemmer mener at konsekvenser og mulige handlingsalternativer ikke er tilstrekkelig utredet. De to, Even Gunnarson Anderssen fra Helsedirektoratet og Camilla Nervik fra Datatilsynet, mener derfor at det ikke er grunnlag for å konkludere med at alle de foreslåtte tiltakene bør gjennomføres.

Dette var medlemmene av utvalget:

  • Marta Ebbing (leder), Folkehelseinstituttet
  • Trine Magnus, Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)
  • Even Gunnarson Anderssen, Helsedirektoratet
  • Bente Kne Haugdahl, Fylkesmannen Nord-Trøndelag
  • Lars Bjarne Kristofersen, Høgskolen i Oslo og Akershus
  • Gunnar Jårvik, Nasjonal IKT HF
  • Pål Rasmus Njølstad, Universitetet i Bergen
  • Jacob Hølen, Nasjonal etisk komité for medisinsk forsking
  • Camilla Nervik, Datatilsynet
  • Ketil Widerberg, Oslo Cancer Cluster

Helsedatautvalget ble oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet den 10. juni 2016. Utvalget skulle utrede et bedre og mer effektivt system for behandling av helsedata, også juridiske, organisatoriske og tekniske tiltak.

Helsedatautvalgets oppdrag

Dette ekspertutvalget ble satt ned for utrede tiltak som kan bedre og forenkle tilgangen til helsedata for sekundærbruk.

Sekundærbruk betyr at registrerte helseopplysninger brukes av forskere og andre fagfolk til:

  • statistikk
  • helseanalyser
  • kvalitetsforbedring
  • styring
  • planlegging
  • forskning
  • innovasjon
  • næringsutvikling

Rapporten fra Helsedatautvalget kan leses her.

Ulik bruk av helsedata

Primær bruk
Behandling av helseopplysninger knyttet til ytelse av helsehjelp, for eksempel legens registreringer i pasientens journal.

Sekundær bruk
Helseopplysninger som brukes til andre formål enn helsehjelp, se faktaboksen ovenfor.

Relaterte saker