Nivåene var sammenlignbare med det profesjonelle skismørere ble utsatt for, før de fikk effektive beskyttelsesmåter. Men det er grunn til å tro at ikke-profesjonelle skismørere oppholder seg i denne forurensede lufta i kortere tid enn profesjonelle skismørere.

Resultatene fra pilotstudien styrker grunnlaget for å opprettholde tidligere råd og anbefalinger om ventilasjon og beskyttelsestiltak (Folkehelseinstituttet 2017). Disse bør følges både ved opphold i smøreområder på skirenn og i private smøreboder.

Dette er anbefalingene

• Stå utendørs eller i et godt ventilert rom (gjennomtrekk) når du bruker fluorholdig skismøring.
• Bruk en beskyttelsesmaske/støvmaske med beskyttelsesklasse 2. En støvmaske vil ikke beskytte mot gasser, det er derfor viktig med god ventilasjon selv om du bruker støvmaske.
• Temperaturen på smørejernet bør ikke overstige de anbefalte verdiene.
• Unngå hudkontakt med de fluorholdige produktene så langt det lar seg gjøre. Ikke gni ut pulveret med fingeren eller hånden, og vask hendene godt i tilfelle du har fått fluorholdig skismøring på huden.

Ny rapport

En tidligere rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har vist svært høye støvkonsentrasjoner i lufta, og helseplager hos profesjonelle skismørere som bruker fluorholdig skismøring. Tiltak som ble iverksatt, ga sterkt forbedrede arbeidsforhold for denne yrkesgruppen.

I forbindelse med trening og konkurranser bruker mange amatørskiløpere samme fluorholdige skismøringsprodukter som de profesjonelle. På amatørnivå foregår mye av skiprepareringen i kjellere, garasjer og smøretelt. Her kan ventilasjonsforholdene være mangelfulle.

For å avklare forholdene på amatørnivå gav Miljødirektoratet Folkehelseinstituttet i oppdrag å gjøre en pilotstudie. Konsentrasjonene av støv og fluorforbindelser ble målt i lufta i smøreområder på noen utvalgte skirenn sesongen 2017.

Resultatet er samlet i en ny rapport: Innånding av støv ved bruk av fluorholdige skismøringsprodukter. Eksponeringsnivåer for ikke-profesjonelle skismørere – en pilotstudie.

Noen resultater

• Støvkonsentrasjonene i smøretelt og -boder varierte mye, både under samme renn og mellom de ulike rennene. Forskjellene kan skyldes ulike ventilasjonsforhold på de ulike målestedene samt forskjeller i aktivitetsnivå, smøreprodukter og smøreprosesser under måleperiodene.
• Støvmengdene er sammenlignbare med det de profesjonelle skismørerne var utsatt for, og er såpass høye at de vil kunne føre til korttids luftveisplager og annet ubehag som irritasjon av øyne og kvalme, særlig om skismøreren ikke bruker beskyttelsesutstyr.
• Når det gjelder helseskadelige fluorstoffer er resultatene i rapporten fra Folkehelseinstituttet grovt sett sammenlignbare med de som er beskrevet i STAMI-rapporten. Konsentrasjonene som ble målt er omtrent tusen ganger høyere enn det som er målt i husstøv fra norske husholdninger. For å kunne si noe mer nøyaktig om hvor mye en skismører får i seg av de helseskadelige fluorstoffene, bør det gjøres målinger i blod.