Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet
Verdens hepatittdag 28. juli:

Skal bekjempe hepatitt som folkehelseproblem

Verdens helseorganisasjons mål er å eliminere hepatitt som folkehelseproblem innen 2030. Hepatitt er et folkehelseproblem også i Norge, hvor mange hepatitt B- og C-smittede har behov for behandling.

Situasjonen i Norge

I 2016 fikk Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet meldt 740 sykdomstilfeller av kronisk hepatitt B, og 23 sykdomstilfeller av akutt hepatitt B. Forekomsten av hepatitt B holder seg på et stabilt nivå i Norge.

I 2016 ble det meldt inn 770 sykdomstilfeller med hepatitt C til MSIS. Dette var en betydelig reduksjon av meldte tilfeller sammenlignet med 2015 (1186 tilfeller), men dette skyldes antagelig i all hovedsak endringene i meldingskriteriene. Sykdomstilfellene fordeler seg over hele landet.

Sykdomstilfeller som årlig rapporteres til Folkehelseinstituttet kan enten være smittet nylig eller for flere år siden. 

Anslag over antall personer som tar stoff med sprøyter har vist en nedgang de senere årene. I tillegg har antall hepatitt C-smittede som blir behandlet økt siste år. Selv om nedgangen i antall meldte sykdomstilfeller av hepatitt C i 2016 i stor grad skyldes endrete meldingskriterier, er det likevel grunn til å tro at antall nysmittede med hepatitt C er redusert de siste årene.

Majoriteten av personer som har kronisk hepatitt B er rapportert smittet før innvandring til Norge, mens majoriteten av personer som har hepatitt C er smittet i Norge. De fleste av de hepatitt C-smittede antas å være smittet via deling av urent brukerutstyr og urene sprøyter, selv om annen blodkontakt (tatovering, stikkskade, mor til barn ved fødsel) og seksuell smitte også forekommer. 

hepatitt_tilfeller_2016.JPG

Figur 1. Antall tilfeller av hepatitt B (akutt og kronisk) og hepatitt C meldt til MSIS, 1990-2016.

Situasjonen globalt

Verdens helseorganisasjon har beregnet at cirka 325 millioner mennesker i verden er smittet med hepatitt B eller C. Dette er nærmere ti ganger så mange som man regner med er smittet med hiv. Virushepatitter, en samlebetegnelse på leversykdom forårsaket av ulike virus, er den åttende mest vanlige dødsårsaken i verden med cirka 1, 3 millioner dødsfall årlig. Virushepatitter kan føre til akutt sykdom og hepatittrelatert skrumplever (cirrhose) og leverkreft. Infeksjoner med hepatitt B- og C-virus er den vanligste årsaken til leverkreft, og 78 prosent av leverkrefttilfellene i verden tilskrives disse sykdommene. De aller fleste som er smittet med hepatitt B eller C er ikke kjent med at de er smittet, og i lavinntektsland er det få som i dag har tilgang til forebygging og behandling.

Testing og behandling

Virushepatitter kan gi like symptomer på sykdom, men har svært ulike egenskaper. Smittemåte og sykdomsforløp er også forskjellig.

Hepatitt B kan forebygges ved vaksinasjon, og helbredende behandling av kronisk hepatitt C er nå effektiv og med færre bivirkninger enn tidligere behandlinger. Personer som kan ha vært utsatt for hepatitt B- og/eller C-smitte anbefales å teste seg. Alle som har fått påvist kronisk leverinfeksjon bør henvises til spesialist for vurdering av behandling.

De fleste som smittes med kronisk hepatitt B eller hepatitt C får ingen eller få symptomer. Tidlig diagnostikk og behandling er viktig for å sikre at pasienten mottar riktig behandling til riktig tid, og for å unngå videre smittespredning, og dermed redusere forekomsten av hepatitt B og C. Det er derfor svært viktig at personer som kan ha blitt utsatt for en mulig smitterisiko tester seg. Dette gjelder særlig personer som:

  • fikk blodoverføring i Norge før 1994 da man startet testing av alle blodgivere for hepatitt C
  • er født eller oppvokst i mellom- eller høyendemiske områder for hepatitt B eller C
  • tar narkotiske stoffer med sprøyter, eller har gjort det tidligere
  • har fått blodoverføring i utlandet, utenfor Norden
  • har fått tatovering i utlandet, utenfor Norden
  • har eller har hatt ubeskyttet sex med menn som har sex med menn
  • har hatt ubeskyttet sex med sprøytebruker eller med personer fra områder hvor sykdommene er utbredte
  • har vært utsatt for yrkesmessig eksponering, for eksempel i helsevesenet

Kronisk hepatitt B kan behandles med immunstimulerende og antivirale medisiner. Mål for behandlingen er å redusere viruskonsentrasjonen i blod og dermed minske risiko for å utvikle leverskade. Det utvikles stadig nye effektive medikamenter i behandling av hepatitt C, og behandlingsresultatene er nå gode. Målet for behandling av hepatitt C er at pasienten skal bli virusfri.

Om Verdens hepatittdag

Verdens hepatittdag markeres for å øke oppmerksomheten, bevisstheten og kunnskapen om virus-hepatitter og sykdommene de forårsaker, både globalt og nasjonalt.

Tema for årets markering er eliminering av hepatitter. Verdens helseorganisasjons hovedforsamling vedtok i 2016 en global strategi, der målet er å eliminere hepatitt som et folkehelseproblem innen 2030.