Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Statistikk
Dødsårsaksregisteret

Selvmordsrisikoen redusert med en firedel på én generasjon

I 2016 tok 614 nordmenn sitt eget liv, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet. Antall selvmord er nå 12,0 per 100 000 innbyggere, mot 16,4 i 1990, det vil si at antallet er redusert med en firedel.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

– Mesteparten av nedgangen siden 1990 skyldes en reduksjon i antall selvmord hos menn. Forskjellen mellom kjønnene er dermed blitt mindre, sier overlege Christian Lycke Ellingsen ved Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet.

Se alle de nye 2016-tallene i Dødsårsaksregjsterets statistikkbank.

Over dobbelt så mange menn som kvinner              

De nye tallene viser at det i 2016 ble registrert 614 selvmord i Norge: 418 hos menn og 196 hos kvinner. Over halvparten (57 prosent) av dem som tok sitt eget liv var i aldersgruppen 30–59 år. Det var like mange selvmord blant dem som var over som under 47 år (median alder). I aldersgruppa under 20 år var det 35 selvmord; 5,7 prosent eller ett av 17 selvmord skjedde blant tenåringer.

For å kunne sammenligne selvmordshyppigheten over tid eller mellom ulike befolkninger tar man hensyn til folketallet og beregner en selvmordsrate: antall selvmord per 100 000 mennesker. I 2016 var den 12,0 for begge kjønn samlet, 16,5 hos menn og 7,7 hos kvinner (aldersjustert).

– Selv om antallet selvmord var noe høyere i 2015 og 2016 enn foregående år, så kan vi ikke si at dette innebærer en signifikant økning i selvmordsraten. Det vil alltid være noe variasjon fra år til år, og det vi ser er fremdeles innenfor de svingningene vi kan forvente, sier Lycke Ellingsen.

Artikkelen fortsetter nedenfor grafen.

Selvmord.png

Prikkene viser selvmordsraten hvert år. Den blå streken er en utjevnet trendlinje med usikkerhetsintervall.

Det var en stor økning i selvmordsratene fra slutten av 1960-tallet, da ratene var lavere enn i dag.  Denne økningen varte frem til slutten av 1980-årene. Fra 1990 har det vært en nedgang i selvmordsraten for menn fra 25 til 16 per 100 000, hos kvinner fra 9 til rundt 7. For kvinner skjedde reduksjonen frem til omtrent 1995, mens raten etter det har vært ganske konstant. Hos menn fortsatte nedgangen omtrent ti år til, for så å flate ut de siste årene.

– Selvmord har mange og sammensatte årsaker, og det er vanskelig å peke på en enkelt grunn til nedgangen, understreker overlegen.

– I 1990 var det nesten tre ganger så mange selvmord hos menn som hos kvinner, mens forholdet nå er nær to til én, sier Christian Lycke Ellingsen.

Det er mindre kjønnsforskjeller i Norge enn i mange andre land i Europa. I EU er selvmordsraten lavere for kvinner (5,1) og høyere for menn (17,8) enn i Norge.

Gjennomsnittet for de siste ti årene i Norge var 11,5 selvmord per 100 000 mennesker for begge kjønn samlet. Ifølge EUs statistikkontor (Eurostat) var den gjennomsnittlige selvmordsraten i EU for årene 2006–2014 svært nær det vi har sett i Norge: 11,7 per 100 000.

Varierer geografisk

Små selvmordstall i mange fylker og svingninger fra år til år gjør det vanskelig å sammenligne fylker, men over en tiårsperiode er det mulig å sammenligne både fylker og landsdeler.

Disse landsdelene har de høyeste og laveste selvmordsratene:

  • Flest selvmord: Østlandet utenom Oslo/Akershus
  • Færrest selvmord: Vestlandet, særlig Sogn og Fjordane

Dødsårsaksregisteret

  • Dødsårsaksregisteret drives av Folkehelseinstituttet.
  • Opplysningene bygger først og fremst på dødsmeldinger fra legene og obduksjonsrapporter.
  • Data fra Dødsårsaksregisteret brukes til statistikk, forskning, helseovervåking og kvalitetsarbeid i helse- og omsorgstjenesten.
  • Dødsårsaksregisteret er hjemlet i helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften.

Les mer om Dødsårsaksregisteret

Relaterte saker