Røyking – store forskjeller mellom utdanningsgrupper
Blant personer med høyskole- eller universitetsutdanning røyker fem prosent daglig. I grupper med bare grunnskole er andelen røykere betydelig høyere, rundt 25 prosent, viser statistikk om røykevaner i befolkningen.
Publisert
Figur 1. Røykevaner i ulike utdanningsgrupper, prosent dagligrøykere i 2016. Diagram: Norgeshelsa statistikkbank. Datakilde: Statistisk sentralbyrå, Reise- og ferievaneundersøkelsen.
Figur 1 ovenfor viser andelen dagligrøykere i aldersgruppa 25– 74 år i 2016. Tallene for de tre utdanningsgruppene er 5, 15 og 24 prosent. Utdanningsforskjellene er like store hos kvinner som hos menn. Figuren vises derfor for kjønn samlet. Se tabell og figur i Norgeshelsa statistikkbank
Fylkestall: Tall for fylkene viser samme mønster. Se fylkestall for glidende gjennomsnitt 2012-2016 i Norgeshelsa statistikkbank. Glidende gjennomsnitt for landet siste fem år viser at i gruppen med kortest utdanning røyker 29 prosent daglig. For årene 2011-2015 var glidende gjennomsnitt 31 prosent.
Tallene varierer litt fra år til år, men går nedover. Statistikk for røykevaner de siste årene viser at daglig røyking er redusert i alle utdanningsgrupper, men gruppen med kort utdanning har fortsatt mye å «ta igjen», se figur 2:
Figur 2. Dagligrøyking i ulike utdanningsgrupper over tid. Diagram: Norgeshelsa statistikkbank. Datakilde: Statistisk sentralbyrå, Reise- og ferievaneundersøkelsen. Se tabell og figur i Norgeshelsa.
Dersom vi går enda lengre tilbake i tid, var det gruppene med lengst utdanning som begynte å røyke først. Det var også de som først begynte med å stumpe røyken for godt. Kilde: Rusmidler i Norge, kapittel Et hundreårsperspektiv på tobakksbruk.
Korrigeringer:
31.5.2017: Prosent dagligrøykere justert i teksten: endret til cirka 25 prosent i 2016 (i stedet for nesten 30 prosent) i gruppen med kortest utdanning og fra seks til fem prosent i gruppen med lengst utdanning. Diagrammet ikke endret.