Få varsel ved oppdateringer av «Røyking i svangerskapet og sosial ulikhet»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Røyking i svangerskapet og sosial ulikhet
Forskningsfunn
Røyking i svangerskapet og sosial ulikhet
I løpet av 15 år har antallet gravide som røyker blitt kraftig redusert i alle grupper av befolkningen.

I løpet av 15 år har antallet gravide som røyker blitt kraftig redusert i alle grupper av befolkningen.
– Det har vært en betydelig nedgang i andel gravide som røyker, noe som gjelder alle alders- og utdanningsgrupper av gravide. Likevel er den prosentvise nedgangen langt større blant kvinner med høy utdanning enn blant kvinner med lav utdanning, sier Liv Grøtvedt, forsker ved avdeling for rusmiddelbruk i Folkehelseinstituttet.
Hun har studert røykevaner blant gravide for perioden 1999 til 2014. Resultatene er nylig publisert i Nicotine and Tobacco Research. I løpet av disse 15 årene har det vært en nedgang fra 25 til 7 prosent i andelen gravide som røyker i begynnelsen av svangerskapet.
Grøtvedt har hentet data fra Medisinsk fødselsregister, som siden 1999 har registrert røykevaner hos gravide.
Nedgangen ulikt fordelt
Grøtvedt og hennes forskerkolleger ved Folkehelseinstituttet har sett på utdanningslengde i forhold til røykevaner. Ved å dele gravide inn i tre grupper etter utdanning – høy, medium og lav – fant forskerne ut at nedgangen i andelen gravide som røyker ikke er likt fordelt i de ulike utdanningsgruppene.

Figur: Røyking ved begynnelsen av svangerskapet i tre grupper for utdanning.
– Det har vært en nedgang i andelen røykere i alle tre utdanningsgruppene, og som man ser av figuren har det også vært en stor nedgang blant dem med lav utdanning, sier Grøtvedt.
- Blant dem med lavest utdanning gikk andelen som røyker i svangerskapet ned fra 45 prosent i 1999-2000 til 21 prosent i 2013-2014.
- Blant dem med høy utdanning var tallene 11 prosent i 1999 -2000 og to prosent i 2013-2014.
– Det er bekymringsfullt at om lag en femtedel av de gravide i den laveste utdanningsgruppen røyker ved svangerskapets begynnelse. Vi vet at alle faktorer som påvirker helsen, og som er sosialt ulikt fordelt i befolkningen, bidrar til å opprettholde sosiale ulikheter i helse. Røyking i svangerskapet gir først og fremst økt risiko for tidlig fødsel og lav fødselsvekt. Noen få sigaretter gjør at risikoen for vekstreduksjon hos fosteret blir doblet, og med større røykedoser øker risikoen ytterligere. Svangerskapsrøyking kan også gi også senere helseproblemer som luftveisinfeksjoner og astma hos barnet, påpeker Grøtvedt. Økt risiko for dødfødsel og krybbedød er de mest alvorlige, men heldigvis sjeldne konsekvensene.
Det er likevel en høy bevissthet i befolkningen om at det kan skade fosteret å røyke i graviditeten. Gravide røyker derfor mindre enn jevnaldrende kvinner som ikke er gravide. I 2014 røykte i gjennomsnitt sju prosent av gravide ved begynnelsen av svangerskapet, mens andelen røykere blant ikke-gravide kvinner i fruktbar alder var tre ganger så høy.
Mangler data på snusbruk
Bruk av snus i svangerskapet gir risiko for fosteret som på enkelte måter likner risikoen ved røyking. I dag registreres det imidlertid ikke data om snusbruk blant gravide gjennom Medisinsk fødselsregister, og vi vet derfor ikke hvor stor andel som snuser i svangerskapet.
Les mer om helseskadene ved røyking under graviditet og se hvordan du kan slutte på helsenorge.no.