Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet

Pasientene mer fornøyde med miljøet enn behandlingen

Pasientene i psykisk helsevern er mer fornøyde med miljøet ved institusjonen enn med utbyttet av behandlingen, viser ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

Dette er et bilde fra en gruppesamtale.
Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Dette er blant resultatene fra en brukererfaringsundersøkelse som Folkehelseinstituttet gjennomførte høsten 2016 blant 1683 døgnpasienter ved alle institusjonene innen psykisk helsevern. Rapporten «Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern 2016» viser resultatene på nasjonalt nivå. Det er også laget egne rapporter for hver enkelt institusjon med tanke på det lokale forbedringsarbeidet.  

– Institusjonene skårer ganske bra på noen områder, men pasientene peker på flere områder som kan bli bedre, sier forsker og prosjektleder Johanne Gran Kjøllesdal i Folkehelseinstituttet. 

Rapporten tar for seg tre områder (indikatorer): miljøet ved institusjonen, utbyttet av behandlingen og pasientorienteringen – blant annet i hvor stor grad behandlerne/personalet tilpasser behandlingen og informasjonen til den enkeltes situasjon. Når helseforetakene blir sammenlignet med hverandre, er det ingen signifikante forskjeller dem imellom på noen av disse områdene. 

Mest tilfreds med miljøet

Pasientenes svar er rangert på en skala fra 0 til 100. Høyest skåre gir pasientene på de seks spørsmålene som handler om miljø: 68 poeng. Pasientene ble blant annet spurt om måten de ble tatt imot på var tilfredsstillende og om de følte seg trygge i institusjonen.  

Her svarte rundt 75 prosent av pasientene «i stor grad» eller «i svært stor grad». Dette var de to områdene som fikk best vurdering fra pasientene. Institusjonene kommer også greit ut på spørsmål om måltidene var tilfredsstillende og muligheten for privatliv. 

– Resultatene er dessverre ikke like bra på de seks spørsmålene som handlet om pasientorientering og de fem spørsmålene om utbytte av behandlingen. Pasientene peker her på flere områder som kan bli bedre, sier Kjøllesdal. 

Informasjon: Bare tre av ti positive

På området «pasientorientering» fikk institusjonene samlet sett 56 av 100 poeng.  Institusjonene kommer dårligst ut på de to spørsmålene om informasjon. Her svarte 36 prosent av pasientene at de «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad» hadde fått tilstrekkelig informasjon om sine psykiske plager eller diagnose. 29 prosent svarte «i noen grad» på dette spørsmålet.  

Hele 40 prosent svarte «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad» på spørsmål om institusjonen hadde gitt tilstrekkelig informasjon om de behandlingsmulighetene som fantes, mens 31 prosent svarte «i noen grad» på dette spørsmålet.  

– Dette betyr at knapt tre av ti har positive erfaringer knyttet til informasjon om behandlingsmulighetene, konstaterer Kjøllesdal. 

Tre av ti: – Har blitt behandlet nedlatende

Indikatoren som beskriver utbyttet handler om den hjelpen og behandlingen som pasienten får fra institusjonen og hvilket utbytte den enkelte har hatt av dette. Disse spørsmålene får tilsammen 57 poeng av 100 mulige.

– På de fleste av disse spørsmålene skårer institusjonene dessverre ikke så høyt som de burde, påpeker forskeren.  

For eksempel svarer 24 prosent av pasientene at hjelpen og behandlingen de får ved institusjonen «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad» gjør dem bedre i stand til å mestre psykiske plager, mens 36 prosent svarer «i noen grad».  

– Dette er forholdsvis negative resultater. Det er også bekymringsfullt at 30 prosent har opplevd å bli behandlet nedlatende eller krenkende. Slike resultater gjør at vi mener det er rom for forbedringer for flere av institusjonene, sier Johanne Kjøllesdal.  

Hun legger til: 

– På den annen side gjør mange av institusjonene det bra i undersøkelsen, og mange av pasientene har positive opplevelser, sier Kjøllesdal. 

Også andre kan bli bedre

Pasientene ble også spurt om andre helsetjenester og hjelpen de fikk fra kommunen. Her svarer 31 prosent at hjelpen fra kommunene i liten eller ingen grad har vært tilfredsstillende, mens 33 prosent svarer «i noen grad».  

På spørsmål om man opplever at ulike helsetjenester har samarbeidet bra om pasientens psykiske plager svarer 24 prosent i de to mest negative svarkategoriene, mens 34 prosent svarer «i noen grad».  

Pasientene peker på forbedringspunkter

Fritekstkommentarene samsvarer i stor grad med tallresultatene. Ifølge rapporten indikerer disse tekstbeskrivelsene at mange av pasientene mener at det finnes rom for forbedring. Spesielt blir det skrevet om mangel på behandling eller ønske om mer tilgang til behandling, ansattes holdninger til pasientene og ønske om at personalet bruker tid med pasientene og involverer seg i miljøet rundt pasientene. 

Mange av pasientene er også opptatt av å ha tilgang på aktiviteter mens de er innlagt på institusjonen, mens andre skriver at de har positive erfaringer med både personalet, behandlingsopplegget og oppholdet generelt.  

– Pasientenes beskrivelser gir et nyttig innblikk i hvordan er å være innlagt i en døgnavdeling innen psykisk helsevern, sier Johanne Gran Kjøllesdal.

Skal sammenligne resultater etter innføring av pakkeforløp

I denne spørreundersøkelsen ble det også foretatt en såkalt nullpunktmåling med spørsmål om pasientene var blitt undersøkt for fysisk helse og om de var blitt utsatt for bruk av tvang i behandlingen. Dette ble gjort for å ha et sammenligningsgrunnlag til en ny måling som skal foretas etter innføringen av såkalte pakkeforløp for psykisk helse og rus.

Et pakkeforløp er et nasjonalt, standardisert og forutsigbart opplegg for utredning og behandling som helsetjenesten skal bygge sine tilbud på. Etter planen iverksetter Helsedirektoratet de første pakkeforløpene innen psykisk helse og rus i 2018.

I alt 83 prosent av pasientene svarte at deres fysiske helse hadde blitt undersøkt under oppholdet, og 85 prosent svarte at forholdene var godt tilrettelagt for å kunne være fysisk aktiv. Hver fjerde hadde opplevd bruk av tvang, og av disse hadde 73 prosent fått informasjon om at det var fattet vedtak om tvangsbruk.

– Det vil bli interessant å følge utviklingen over tid og se på endringer etter at pakkeforløpene er innført, sier Johanne Gran Kjøllesdal.

Rapportene