Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsfunn

Mulig å beregne tiårsrisikoen for akutt hjerte- og karsykdom

Folkehelseinstituttet har utviklet en ny modell for beregning av risiko for akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag, i samarbeid med universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø. Modellen vil inngå i Helsedirektoratets kommende retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer.

Foto: Colourbox.com
Foto: Colourbox.com

Artikkelen om den nye risikomodellen ble nylig publisert i det internasjonale tidsskriftet European Journal of Preventive Cardiology.

Nå kan legene beregne din tiårsrisiko for å få et akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag, sier Randi Selmer, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Omfatter også ikke-dødelige hjerteinfarkt og hjerneslag

Modellen er utviklet av seniorforsker Randi Selmer ved Folkehelseinstituttet i samarbeid med flere forskere fra Folkehelseinstituttet og universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø. Den nye modellen omfatter alle akutte hendelser mens de forrige retningslinjene fra 2009 kun inkluderte risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Den nye modellen er basert på oppdatert informasjon om risikofaktorer og sykelighet i den norske befolkningen. Risikoen for hjerte- og karsykdommer avhenger av flere faktorer som samlet betyr noe for den enkeltes risiko.

– De store helseundersøkelsene og informasjon om utskrivningsdiagnoser ved norske sykehus ga oss unike muligheter til å utvikle en modell som passer for den norske befolkningen, forklarer Randi Selmer ved Folkehelseinstituttet.

Den nye modellen for risikoberegning vil inngå i nye retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdommer som nå ligger til høring på Helsedirektoratets hjemmeside.

Dette er modellen

Modellen presenteres som en risikotabell med faktorene: kjønn, alder, dagligrøyking, systolisk blodtrykk (overtrykk), totalkolesterol.

I tabellen finner man beregnet risiko for å få et akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag i løpet av de neste ti årene for hver kombinasjon av disse faktorene. 

Hvis man i tillegg har lavt HDL-kolesterol, kjent hjerteinfarkt hos førstegradsslektninger før 60 års alder eller står på blodtrykksmedisiner, oppjusteres risikoen.

Et program for elektronisk beregning av risikoen er under utvikling og vil bli tilgjengelig på Helsedirektoratets hjemmeside.

Den nye modellen er basert på de store helseundersøkelsene som inngår i CONOR (Cohort of Norway):

  • Tromsøundersøkelsen (Tromsø 4 og 5)
  • Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2)
  • Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK)
  • Helseundersøkelsene i Oslo, Oppland og Hedmark, Troms og Finnmark

Helseundersøkelsene er koblet til CVDNOR-prosjektet (Cardiovascular Disease in Norway). Dette prosjektet omfatter hjerte- og karrelaterte dødsårsaker og utskrivningsdiagnoser fra norske sykehus 1994–2009.

Koblingen mellom CONOR og CVDNOR gir gode muligheter for å studere sammenhengen mellom ulike risikofaktorer og senere utvikling av hjerte- og karsykdommer.

Mål: å forebygge sykelighet, ikke bare dødelighet

Risikofaktorer har endret seg mye, også i de senere år, med færre dagligrøykere og lavere kolesterol- og blodtrykksverdier. Samtidig har dødelighet og sykelighet av hjerte- og karsykdommer gått ned. Det var derfor et ønske om å utvikle et nytt risikoverktøy der man ikke bare kunne beregne risiko for dødelighet, men også for akutte hjerte- og karhendelser.

– Nå kan legene beregne din tiårsrisiko for å få et akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag, sier Randi Selmer, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Hjerte- og karsykdommer er fortsatt en viktig årsak til sykelighet og dødelighet i befolkningen. Det er et mål å forebygge sykelighet og ikke bare dødelighet. 

Nyttig for allmennleger

Modellen vil være et viktig verktøy for allmennlegene når de skal vurdere forebyggende behandling av sine pasienter. Den reviderte retningslinjen som ennå ikke er endelig ferdigstilt, legger opp til å anbefale forebygging av hjerte- og karsykdom ved hjelp av legemidler, når råd om endring av levevaner ikke har gitt tilstrekkelig effekt etter tre til tolv måneder for disse gruppene:

  • aldersgruppen 45–54 år som har over fem prosent risiko for sykdom
  • aldersgruppen 55–64 år som har over ti prosent risiko for sykdom
  • aldergruppen 65–74 år som har over 15 prosent risiko for sykdom

Eksempler 

Risikotabellen viser at kvinner som ikke røyker daglig har liten tiårsrisiko selv ved høyt blodtrykk og høyt kolesterol, mens nesten alle menn som røyker daglig har en risiko over tiltaksgrensen.

Her er et par eksempler:

  • Kvinne med tiårsrisiko på fire prosent: 57 år, røyker ikke daglig, systolisk blodtrykk 160 mmHg, totalkolesterol 8 mmol/l, uten tilleggsfaktorer,
  • Mann med tiårs risiko på 21 prosent: 57 år, røyker daglig, systolisk blodtrykk 160 mmHg, totalkolesterol 8 mmol/l, uten tilleggsfaktorer

Risikotabellen viser tydelig at man svært sjelden skal behandle isolert lett forhøyet blodtrykk eller kolesterol, det er summen av flere risikofaktorer som teller.

Referanse

Selmer R, Igland J, Ariansen I, Tverdal A, Njølstad I, Furu K, Tell GS,  Klemsdal TO. NORRISK 2:  A Norwegian risk model for acute cerebral stroke and myocardial infarction. European Journal of Preventive Cardiology 2017 (OnlineFirst. DOI: 10.1177/2047487317693949)