Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet
Psykisk helsevern

Mindre tvang med bruk av kriseplan

Bruk av kriseplan reduserer trolig antall tvangsinnleggelser for polikliniske pasienter i psykisk helsevern. Systematisk risikovurdering av aggressiv og voldelig atferd hos pasienter på akuttpsykiatrisk avdeling, og rådgivning og støtte fra personalet på sikkerhetsavdeling kan også ha effekt. Det viser en ny systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Seng med reimer
Seng med reimer. Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Kunnskapssenteret, som fra 2016 ble innlemmet i Folkehelseinstituttet, gav i 2012 ut en systematisk oversikt om effekt av tiltak for å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern. Folkehelseinstituttet har nå oppdatert denne oversikten på oppdrag fra Helsedirektoratet. Oversikten skal støtte arbeidet med et pakkeforløp for riktig og redusert bruk av tvang.

– Vi har inkludert åtte nye studier, men dette endrer i liten grad konklusjonene fra 2012, sier forsker Kristin Thuve Dahm ved Folkehelseinstituttet.

Høyere tillit til resultater om bruk av kriseplan

På ett punkt avviker resultatene noe fra 2012-oversikten: Forskerne uttrykker denne gangen høyere tillit til resultatene som handler om bruk av kriseplan for polikliniske pasienter enn for fem år siden.

– Denne gangen utførte vi en metaanalyse av to nye og en tidligere inkludert studie. Vi fant at bruk av kriseplan trolig reduserer antall tvangsinnleggelser for polikliniske pasienter, sier Thuve Dahm.

Målet med en kriseplan er å styrke pasientens medbestemmelse, samtidig som det er lettere å påvise tilbakefall og sette i gang behandling. Å utarbeide en kriseplan krever et nøye samarbeid mellom pasient, pårørende og helsepersonell.

– Vi trenger videre forskning for å kunne uttale oss med større sikkerhet om effekt. Mer forskning er også nødvendig for å avklare hvilke faktorer som styrker et slikt samarbeid og hvilke sammenhenger som har betydning for et så sammensatt tiltak, fortsetter Thuve Dahm.

Systematisk vurdering og rådgivning kan ha effekt

To andre tiltak ser ut til å kunne redusere bruk av tvangsmidler: 1) systematisk vurdering av risiko for aggressiv og voldelig atferd hos pasienter på akuttpsykiatrisk avdeling, og 2) rådgivning og støtte av personalet på sikkerhetsavdeling.

– Vi har noe mindre tillit til effekten av disse tiltakene, fordi dokumentasjonen er av lavere kvalitet enn for bruk av kriseplan, forklarer forskeren.

Forskerne så også på andre tiltak som er i bruk i Norge, for eksempel aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team), akutt kriseteam og behandlingskontrakter. For disse tiltakene er den forskningsmessige dokumentasjonen om effekt mer usikker.

Sammenlignende studier kan gi bedre svar

Selv om kvaliteten på tilgjengelig forskning stort sett viser seg å være lav og svært lav, betyr ikke dette nødvendigvis at tiltaket ikke virker – men at det er stor usikkerhet forbundet med resultatene.

– Vi har sett på effekt av tiltak og har bare inkludert studier med kontrollgruppe. Kvalitativ forskning om pasientens synspunkter og erfaringer med å bli utsatt for tvungent psykisk helsevern er viktig for å få økt kunnskap på dette feltet, men dette var utenfor mandatet for denne rapporten, sier Thuve Dahm.

For å kunne trekke sikrere konklusjoner om hvilke tiltak som kan bidra til redusert bruk av tvang i psykisk helsevern, trengs det flere robuste sammenlignende (komparative) studier.

– Det mangler kunnskap om enkelttiltak som med sikkerhet gir stor reduksjon i bruk av tvang. Behovet for å vurdere tiltak som er ment å redusere tvangsmedisinering er spesielt stort, understreker sier Kristin Thuve Dahm.

Hun legger til at det også kan være behov for å evaluere konsekvensene av endringene i Lov om psykisk helsevern fra september 2017. Blant annet er betydningen av pasientens samtykkekompetanse inntatt som et nytt vilkår i loven.

Om den systematiske oversikten

  • Oppdatert fra 2012
  • Inkluderer åtte nye studier
  • Omfatter til sammen 21 studier, hvorav to norske

Rapporten