Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Statistikk
Dødsårsaksregisteret

Mindre risiko for å dø av folkesykdommer

Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer er mer enn halvert på 20 år. For kreft er risikoen redusert med rundt 16 prosent. En annen hyppig dødsårsak blant nordmenn er demens. Det viser nye 2016-tall fra Folkehelseinstituttet.

hjerte, hjertehelse, hjerteinfarkt
Foto: Colourbox.com

De nye tallene om dødsårsaker for 2016 ble publisert 13. desember i Dødsårsaksregisterets statistikkbank. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har fra 2000 til 2016 gått ned fra 515 til 245 per 100 000 nordmenn, mens kreft redusert fra 288 til 242.

– Det er flere årsaker til dette, både at vi har blitt flinkere til å unngå risikofaktorer slik som røyking, og at behandlingen har blitt bedre for mange sykdommer. Hva som viktigst vil være forskjellig fra sykdom til sykdom, sier overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet.

Artikkelen fortsetter nedenfor grafen.

Dødsårsaker2016.png

Se grafen i større oppløsning her (PDF)

Flere nordmenn, men færre dødsfall

I løpet av de siste 20 årene har befolkningen i Norge økt med nesten 20 prosent. For å kunne sammenligne dødeligheten over tid brukes antall dødsfall per 100 000 personer (rater). Ratene justeres også for endringer i befolkningens alderssammensetning og betegnes da som aldersjusterte rater.

Dødsårsakene domineres av de store folkesykdommene hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveissykdommer og demens.

Artikkelen fortsetter nedenfor grafen.

Trender1980-2016.png

Se grafen i større oppløsning her (PDF)

– I forhold til folketallet har vi nå færre dødsfall per år enn før. Dette betyr at gjennomsnittsnordmannen blir stadig eldre, sier overlegen.

Vi blir stadig flere nordmenn, likevel er antall dødsfall de siste fem årene redusert i den norske befolkningen – fra 41 346 i 2011 til 40 609 i 2016.

Det betyr at dødsraten – antall dødsfall per 100 000 nordmenn – går nedover. I 2016 var den 1083 for menn, fem år tidligere 1225. Tilsvarende nedgang har man sett for kvinner: fra 828 i 2011 til 775 i 2016.

På fagspråket beskrives dette som redusert dødelighet. Den reduserte dødeligheten innebærer at vi som nordmenn i gjennomsnitt kan forvente å leve lenger enn tidligere.

Forventet levealder har aldri vært høyere

– Forventet levealder har aldri vært høyere i Norge enn nå. En gutt som ble født i Norge i 2016 kan i gjennomsnitt forvente å leve til han er 80,6 år, mens en jente kan forvente å leve i 84,2 år, konstaterer Lycke Ellingsen.

Fem år tidligere var tallene henholdsvis 79,0 og 83,5 år. Den forventede levealderen øker både for menn og kvinner, men raskere for menn. Avstanden mellom kvinner og menn blir altså mindre.

Like mange dør av svulster som hjerte- og karsykdom

På landsbasis tar hjerte- og karsykdommer og kreft og andre svulster omtrent like mange liv per år, rundt 11 000. Dette tilsvarer i underkant av 28 prosent av dødsfallene for hver av disse to sykdomsgruppene, til sammen cirka 56 prosent.

– Det er nok også en del dødsfall på grunn av hjertesykdom som skjuler seg i gruppen med ukjent dødsårsak, slik at det reelle antallet er høyere. På den annen side er de som dør av kreft i gjennomsnitt yngre –74 år – enn de som dør av hjertesykdom – 83 år. Man kan dermed si at kreft tar flere leveår fra befolkningen enn hjertesykdom, sier overlegen.

Les også: Færre døyr av kreft og hjarte- og karsjukdom før fylte 70 år

Lungekreft og tykktarmskreft tar flest liv

De krefttypene som tar flest liv for begge kjønn samlet, er kreft i lunge og tykktarm. For menn er det også hyppig med kreft i blærehalskjertelen (prostata) og for kvinner brystkreft.

Det var en økning i dødeligheten av lungekreft fram til rundt 2005, men etter det har det vært en nedgang. Likevel er fremdeles lungekreft den kreftformen som tar flest liv.

– Vi har også sett en nedgang i dødeligheten av andre store kreftsykdommer som kreft i magesekk, tykktarm, bryst og blærehalskjertel, konstaterer Lycke Ellingsen.

Lengre liv gir mer demens

Dødeligheten av demens øker fortsatt og utgjør nå cirka ni prosent av dødsfallene.

– Dette skyldes hovedsakelig at stadig flere blir gamle nok til å utvikle en demenssykdom, dels at legene ser ut til å ha blitt flinkere til å føre demens som diagnose på dødsmeldingen, utdyper Christian Lycke Ellingsen.

Videre har andelen som dør av luftveissykdommer slik som kols og lungebetennelse, vært ganske konstant på rundt ti prosent de siste årene, mens vel seks prosent dør av skader og forgiftninger.

Ordforklaringer

Dødelighetsrate

  • Med d­ødelighetsrate menes antall dødsfall per 100 000 innbyggere per år.
  • Det gjøres ofte en korreksjon for å ta hensyn til at det kan være forskjellig aldersfordeling i de gruppene som skal sammenlignes (aldersjustering).
  • Dødsårsaksregisteret bruker EUs statistikkontor (Eurostat) sin europeiske standardbefolkning (ESP2013) for aldersjustering. Statistikkbankene Norgeshelsa og Kommunehelsa benytter en norsk aldersjustering.

Les også om hvordan man måler dødelighet

Median alder

  • Den alderen som deler gruppen i to like store deler.
  • Det er like mange personer som er yngre enn denne alderen enn det er eldre.

Dødsårsaksregisteret

  • Dødsårsaksregisteret drives av Folkehelseinstituttet.
  • Opplysningene bygger først og fremst på dødsmeldinger fra legene og obduksjonsrapporter.
  • Data fra Dødsårsaksregisteret brukes til statistikk, forskning, helseovervåking og kvalitetsarbeid i helse- og omsorgstjenesten.
  • Dødsårsaksregisteret er hjemlet i helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften.

Les mer om Dødsårsaksregisteret