Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsfunn

Mest tenåringsdrikking i lavere sosiale lag

Ungdom i lavere sosiale lag drikker mer enn andre. Forskjeller i foreldrenes oppdragelsesstil og alkoholvaner er mulige forklaringer på sammenhengen, ifølge en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Addiction.

Tenåringer drikker alkohol
Foto: colourbox.com

Studien bygger på en spørreundersøkelse av snaut 18.000 ungdommer i alderen 13-18 år. Deltakerne var elever ved 82 forskjellige skoler, fordelt på 16 norske kommuner i ulike landsdeler.

- Vi fant et tydelig mønster: Tenåringer med lavt utdannede foreldre drakk alkohol hyppigere og var langt oftere fulle enn andre. De hadde også en tidligere alkoholdebut, sier Hilde Pape, forsker ved Folkehelseinstituttet. Det samme gjaldt tenåringer med arbeidsledige eller trygdede foreldre.

I studien som Pape har utført sammen med Thor Norström (Stockholms universitet/Folkehelseinstituttet) og Ingeborg Rossow (Folkehelseinstituttet), ble også kjennetegn ved foreldre i ulike sosiale lag kartlagt.

- Vi fokuserte på foreldrenes generelle og alkohol-relaterte oppdragelsesstil, og på det å være beruset i nærvær av egne tenåringsbarn, sier Pape.

Hensikten var å finne mulige forklaringer på de sosiale forskjellene (se faktaboks) i de unges bruk av alkohol.

Mulige årsaker

Sammenliknet med ungdom ellers, opplevde ungdom i lavere sosiale lag at foreldrene deres var noe mindre omsorgsfulle og støttende, og at de hadde en slappere oppdragelsesstil.

Lav sosial status var også forbundet med større aksept for tenåringsdrikking fra foreldrenes side, og med det å få alkohol hjemme. Blant ungdom i lavstatus-grupper var det også langt flere som hadde sett foreldrene sine i beruset tilstand.

- Vår forskning tyder på at slike foreldrekjennetegn kan forklare hvorfor ungdom i lavere sosiale lag drikker mer enn ungdom ellers, sier Pape.

Det er mulig at effektive tiltak rettet mot foreldres generelle og alkoholrelaterte oppdragelses­stil, kan bidra til å dempe de sosiale klasseforskjellene i tenåringsdrikking. Men mer forskning må til for å kunne trekke sikre konklusjoner.

I utakt med annen norsk forskning?

En tidligere norsk undersøkelse tydet på at det er ungdom i høyere sosiale lag som drikker mest. Den favnet imidlertid bare Oslo-ungdom, mens Papes studie inkluderte ungdommer fra landsbygda og mindre byer (ikke Oslo) – i ulike deler av landet.

- Når det gjelder sammenhengen mellom klassebakgrunn og tenåringsdrikking, er det er mulig at Oslo er et særtilfelle, sier Pape.

Referanse

Pape, H., Norström, T., and Rossow, I. (2016) Adolescent drinking – a touch of social class?. Addiction, doi: 10.1111/add.13721.

Mål på foreldrenes sosioøkonomiske status

I denne studien ble foreldrenes sosioøkonomiske status målt på to ulike måter. Det ene målet dreide seg om utdanning, der lavt utdanningsnivå ble definert som ni-åring obligatorisk skolegang eller lavere. Middels/høy utdanning ble definert som fullført videregående skole, eller utdanning på høyskole/universitetsnivå.

Syv prosent av tenåringene i undersøkelsen hadde lavt utdannede foreldre. I tillegg ble det benyttet et mål på foreldrenes tilknytning til arbeidslivet, der ungdom med arbeidsledige og/eller trygdede foreldre (9%) ble skilt ut som egen gruppe.

Sosiale helseforskjeller

Når man sammenlikner grupper i samfunnet, finner man systematiske forskjeller i helse. Jo høyere utdanning og inntekt en gruppe har, jo høyere andel av gruppens «medlemmer» har god helse (Helsedirektoratet, 2005; Huisman, 2005). Dette kalles sosiale helseforskjeller eller sosial ulikhet i helse.