Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet

Kreft viktigste dødsårsak før 70 år

Kreft er den viktigste dødsårsaken i befolkningen under 70 år. I eldre aldersgrupper er det flest som dør av hjerte- og karsykdom. Psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer er blant hovedårsakene til ikke-dødelig helsetap blant nordmenn. Det viser en ny rapport om sykdomsbyrden i Norge fra Folkehelseinstituttet.

Colourbox
Colourbox

Rapporten Sykdomsbyrde i Norge 2015 viser de norske resultatene fra det internasjonale prosjektet «Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2015 (GBD 2015)». Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet står for den norske rapporten.

Sykdomsbyrden i en befolkning beregnes blant annet ut ifra hvor alvorlig sykdommene er, hvor mange som rammes, varigheten og alderen på dem som rammes. (Se faktaboks).

Tre av fire dør etter fylte 70

Befolkningen i Norge preges, som i de fleste høyinntektsland, av lav barnedødelighet og høy levealder. De fleste dødsfall (60 prosent) skjer etter fylte 80 år. Cirka 17 prosent skjer mellom 70 og 80, mens rundt 23 prosent av dødsfallene skjer i befolkningen under 70 år, ifølge den nye rapporten.

– Blant de som dør før fylte 70 år er kreft den største dødsårsaken, mens hjerte- og karsykdom er den viktigste etter 70, sier seniorforsker Ann Kristin Knudsen i Senter for sykdomsbyrde.

Selvmord og overdoser er de viktigste årsakene til død blant unge og voksne i
alderen 15 til 49 år.

De tre viktigste dødsårsaksgruppene for befolkningen sett under ett er hjerte- og karsykdom, kreft og nevrologiske sykdommer (i hovedsak demens). Disse utgjør til sammen 71 prosent av alle dødsfall i Norge.

Lever lenger

Forventet levealder ved fødsel i den norske befolkningen økte med 22 måneder, til 82,0 år, i tiåret fra 2005 til 2015. Forventede friske leveår økte i samme periode med 20 måneder, til 71,5 år.

Blant annet er det sju prosent nedgang i aldersjustert dødelighet fra 2005 til 2015. I samme periosen har det vårt 20 prosent nedgang i dødeligheten av hjerte- og karsyksom.

Dødelighet: De fem største enkeltårsakene

 Dette er de fem enkeltsykdommene som forårsaker flest dødsfall i den norske befolkningen som helhet:

  • iskemisk hjertesykdom (i hovedsak hjerteinfarkt)
  • demens
  • karsykdom i hjernen (hjerneslag)
  • kols
  • lungekreft

– De fire første rammer i høy alder, mens nær halvparten av lungekreftdødsfallene skjer før fylte 70 år, sier seniorforskeren. Både blant kvinner og menn er lungekreft nå den vanligste årsaken til kreftdød før 70 år, sier seniorforskeren.

Fordeling av dødsfall etter alder (0 til 79 år) for Norge i 2015. Begge kjønn. Estimater fra GBD 2015. (større figur som pdf)

Dødsfall.png

Halve sykdomsbyrden knyttes til sykelighet

Den norske sykdomsbyrden domineres av ikke-smittsomme sykdommer, både når det gjelder dødelighet og ikke-dødelig helsetap (sykelighet). Ikke-dødelig helsetap er en stor bidragsyter til samlet sykdomsbyrde i Norge, og står for omtrent halvparten (53 prosent) av sykdomsbyrden.

– Muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser er de største årsakene til ikke-dødelig helsetap. Her bidrar psykiske lidelser betydelig i alle aldersgrupper. Depressive lidelser og angstlidelser er de viktigste sykdommene i denne gruppen, mens 80 prosent av helsetapet for muskel- og skjelettsykdommer er forårsaket av korsrygg- og nakkesmerter, forteller Knudsen.

Den samlede sykdomsbyrden forårsakes i stor grad av de fire store sykdomsgruppene kreft, muskel- og skjelettsykdommer, hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser og ruslidelser. Til sammen utgjør disse nærmere 60 prosent av sykdomsbyrden.

Fordeling av ikke-dødelig helsetap etter alder (0 til 79 år) for Norge i 2015. Begge kjønn. (større figur som pdf)

Ikke-dødelig helsetap.png

Forebygging: Risikofaktorer som kan påvirkes

Dette er risikofaktorene som fører til flest dødsfall (alle aldre samlet) i den norske befolkningen, og som det er mulig å påvirke:

  • høyt blodtrykk
  • usunt kosthold
  • røyking

Risikofaktorene forklarer til sammen rundt halvparten av dødeligheten i Norge. Når det gjelder det ikke-dødelige helsetapet, forklarer disse risikofaktorene bare 20 prosent.

Hos befolkningen under 70 år er røyking den viktigste risikofaktoren for død. Også usunt kosthold, høyt blodtrykk og bruk av alkohol og narkotika er blant de viktigste risiko av dødsfallfaktorene for tidlig død.

Omtrent halvparten (53 prosent) av dødsfall under 70 år forklares av risikofaktorer, mens 45 prosent forklares av adtferdsfaktorene som røyking, alkohol/rusmidler, usunt kosthold og liten fysisk aktivitet.

Antall dødsfall før 70 år etter ulike risikofaktorer for 21 sykdomsgrupper i Norge 2015. (større figur som pdf)

Risikofaktorer.png

Kommentar: At raden om alkohol og illegale rusmidler går under 0 skyldes at alkohol har en beskyttende effekt på død av hjerte- og karsykdom og diabetes, mens risikoen økes for dødsårsakene som vises over null. I sum øker alkohol totaldødeligheten.

Begrensninger

Ann Kristin Knudsen understreker at kvaliteten på sykdomsbyrdeberegningene er avhengig av kvaliteten på de underliggende dataene som er samlet inn i prosjektet:

– Manglende og varierende kvalitet på data er de største utfordringene for gyldigheten av resultatene, og dette gjelder også for data fra høyinntektsland som Norge.

Norge: Mangler data for sykdommer og risikofaktorer

– Hva er de største utfordringene for Norge?

– Vi har liten tradisjon for systematisk og helhetlig innsamling av data på ikke-dødelige sykdommer, slik som psykiske lidelser. Det er derfor usikkert hvor mange nordmenn som har slike sykdommer, og hvordan de fordeler seg etter alder og kjønn. Norge mangler også et system for regelmessig innhenting av nasjonalt representative data over viktige risikofaktorer, for eksempel usunt kosthold, høyt kolesterol, høyt blodtrykk og lav fysisk aktivitet, svarer seniorforskeren.

Disse manglene påvirker kvaliteten på de norske sykdomsbyrderesultatene.

– For å bøte på dette er det nødvendig med regelmessig kartlegging av sykdomsgrupper og risikofaktorer i den norske befolkningen, understreker Ann Kristin Knudsen.

Sykdomsbyrde

Sykdomsbyrdeberegninger viser hvordan ulike sykdommer, skader og risikofaktorer rammer en befolkning i form av:

  • dødsfall
  • tapte leveår
  • ikke-dødelig helsetap (sykelighet)
  • summen av de to siste som kalles DALY
    (Disability-Adjusted Life Year; på norsk helsetapjusterte leveår)

Beregningene gir en helhetlig og detaljert oversikt over helsetilstanden i befolkningen.

Hva er sykdomsbyrde?

Relaterte dokumenter