Få varsel ved oppdateringer av «Jodmangel hos mor kan påvirke barnets utvikling»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Jodmangel hos mor kan påvirke barnets utvikling
Forskningsfunn
Jodmangel hos mor kan påvirke barnets utvikling
Lavt inntak av jod hos gravide kan henge sammen med dårlig språkutvikling, redusert finmotorikk og atferdsproblemer når barnet er tre år. Dette vises i en studie fra Folkehelseinstituttet.

Lavt inntak av jod hos gravide kan henge sammen med dårlig språkutvikling, redusert finmotorikk og atferdsproblemer når barnet er tre år. Dette vises i en studie fra Folkehelseinstituttet.
Jod er et næringsstoff som inngår i stoffskiftehormonene, og disse er i sin tur viktige for hjernens utvikling.
– Vi ser en sammenheng mellom lavt jodinntak og språk, finmotorikk og atferd, men ikke med grovmotorikk eller barnets alder når det tar sine første skritt, sier Anne Lise Brantsæter.
Brantsæter er forsker ved Folkehelseinstituttet. Hun leder et prosjekt der forskerne undersøker hvordan jod i kosten eller jodtilskudd hos gravide henger sammen med ulike mål for hjernens utvikling hos barn i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).
– Vi har lenge hatt kunnskap om at alvorlig jodmangel i svangerskapet er skadelig for fosteret, men det har vært usikkert hvorvidt mildere former for jodmangel også kan ha negative konsekvenser, sier Brantsæter, en av forfatterne bak den nye studien i Journal of Nutrition.
Mange gravide i Norge har et lavt jodinntak
Jodinntak ble beregnet på bakgrunn av et detaljert kostspørreskjema til MoBa-deltakerne. Mer enn halvparten (63 prosent) av de gravide i MoBa hadde et lavere jodinntak enn anbefalt (175 µg/dag er anbefalt for gravide), og mange hadde et betydelig lavere jodinntak enn det som er anbefalt. Sytten prosent hadde inntak under halvparten av anbefalingen.
Den høye forekomsten av lavt jodinntak hos gravide og hos kvinner i fruktbar alder i Norge er også bekreftet i andre studier. Jodmangel er også svært utbredt i verdenssammenheng og resultatene fra denne forskningen er derfor relevante også utenfor landets grenser.
Jod fra tilskudd ser ikke ut til å beskytte
– I denne studien har vi også sett på om jod fra tilskudd kan virke beskyttende, men vi finner ikke noe som tyder på det. En mulig forklaring kan være at det å starte med jodtilskudd først etter at man har blitt gravid kan være for sent til at det virker beskyttende, forklarer Brantsæter.
I MoBa oppga 30 prosent av de gravide at de brukte kosttilskudd som inneholder jod.
Små effekter, men likevel bekymringsfullt
Effektene hos hvert enkelt barn kan være små, men siden en så høy andel av norske gravide har lavt jodinntak, vekker resultatene bekymring.
– Dersom forutsetningene for våre beregninger er riktige, og sammenhengene vi ser faktisk gjenspeiler årsakssammenhenger, så har jodmangel betydning for forekomsten av atferdsproblemer og språkforsinkelser hos norske treåringer, sier Brantsæter.
– Men i denne typen studier kan vi aldri være helt sikre på at sammenhengene vi ser virkelig representerer årsakssammenhenger. Likevel er det mye som taler for at funnene bør tas alvorlig. Våre funn støttes av funn i andre studier, men det trengs fortsatt mer forskning på dette, sier Brantsæter.
MoBa er spesielt godt egnet til å belyse problemstillingen
Det må store studier til for å kunne avdekke slike sammenhenger som dette. MoBa er unikt godt egnet siden undersøkelsen har så mange deltakere og siden jodmangel er så utbredt blant norske kvinner.
– Vi har verdifulle data i MoBa og det gir oss mulighet til å se på flere mål for hjernens utvikling hos barna. Vi jobber med å se på risiko for ADHD, og vi skal også se på flere mål ved åtteårsalder nå som MoBa-barna har blitt eldre. Da kan vi se om sammenhengene vi så ved tre år vedvarer, forteller Brantsæter.
Akutt behov for tiltak
Funnene i denne studien støtter konklusjonen i rapporten Ernæringsrådet utga om jodstatus i Norge sommeren 2016 om at det er et akutt behov for tiltak for å sikre et tilstrekkelig jodinntak i Norge. I rapporten Nasjonal handlingsplan for et bedre kosthold 2017-2021 er det lagt vekt på å utrede og vurdere tiltak for å oppnå tilfredsstillende jodinntak .
– Resultatene viser at det er viktig for gravide å ha tilstrekkelig jodinntak før de blir gravide og at jodtilskudd i svangerskapet ikke kan kompensere for et lavt jodinntak før graviditet, men det trengs mer forskning på dette, konkluderer Brantsæter.
Referanser
- Suboptimal Maternal Iodine Intake Is Associated with Impaired Child Neurodevelopment at 3 Years of Age in the Norwegian Mother and Child Cohort Study
- Les mer om forekomst av jodmangel i Nutrients 2017, 9(5), 493; doi:10.3390/nu9050493: Knowledge about Iodine in Pregnant and Lactating Women in the Oslo Area, Norway