Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet
Barn med hjerneskade

Intensiv utenlandshabilitering ikke bedre enn annen behandling

Utenlandske intensive habiliteringsprogram for barn og unge med hjerneskade kan ikke dokumentere bedre effekt enn mindre intensive tiltak, og krever store ressurser fra barna, familien og samfunnet.

Bilde av barnehånd i en voksens hånd
Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Det kommer fram i en ny metodevurdering fra Folkehelseinstituttet.

Uttrykket «intensiv habilitering» brukes ofte om intensiv trening eller intensiv behandling. Treningen skal bidra til barnets motoriske, kommunikasjonsmessige, sosiale og -eller mentale utvikling.

Omfanget varierer mellom ulike fagmiljøer, men defineres gjerne som trening mer enn to ganger per uke. De utenlandske intensive habiliteringsprogrammene består av intensiv trening fra 3 til 15 timer per dag, hver uke i ett eller flere år. Se omtale av programmene nederst i artikkelen.

- Vi fant ingenting i tallmaterialet som støttet at svært intensive tiltak over tid hadde bedre effekt enn mindre intensive tiltak, sier forsker Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas ved Folkehelseinstituttet.

Doblet kostnad

Totalkostnadene for intensiv habilitering av barn og unge i utlandet, samt trening i mellomperioder, var i underkant av 32 milllioner kroner i 2015. Gjennomsnittskostnadene for hver deltaker med familie var cirka 425 000 kroner. Dette er omtrent det dobbelte av kostnadene for intensiv behandling i Norge. Anslått gjennomsnittskostnad for intensive habiliteringstiltak i Norge var i 2015 cirka 225 000 kroner per deltaker.

Etisk utfordrende

Finansieringen av utenlandske intensive habiliteringprogrammer er en politisk beslutning. Norske fagmiljøer har gjennom innspill og vurderinger gitt uttrykk for at de ikke kan anbefale eller følge opp de utenlandske habiliteringsprogrammene. Bakgrunnen for dette er at teoriene som de utenlandske habiliteringsprogrammene bygger på, i mange tilfeller mangler støtte i dagens medisinske kunnskap. De bygger i stor grad på utdatert og feilaktig kunnskap om kroppen. Flere av utenlandsprogrammene gir også foreldrene urealistiske håp om at barnet skal oppnå full motorisk og kognitiv funksjon.

- Fra et etisk perspektiv er det utfordrende at det ytes offentlig støtte til tiltak som ikke kan vise til effekt, ikke har støtte i norske fagmiljøer og som legger beslag på store menneskelige ressurser, avslutter Elvsaas.

Om den fullstendige metodevurderingen

Inkluderte studier:

Tiltakene som ble vurdert var Advanced Bio-Mechanical Rehabilitation, Institutes for the Achievement of Human Potential program, Family Hope Center program og Kozijavkin-metoden. Forskerne fant og inkluderte tre kontrollerte studier om den kliniske effekten av Institutes for the Achievement of Human Potential-program og Family Hope Center-program. Alle de tre studiene var små, og to av dem var over 30 år gamle. Studiene ble utført i Norge og Danmark, USA og New Zealand, og inkluderte til sammen 94 deltakere. Forskerne fant ingen studier som undersøkte den kliniske effekten av Advanced Bio-Mechanical Rehabilitation og Kozijavkin-metoden.

Kvalitet på dokumentasjonen:

Dokumentasjonen hadde svært lav kvalitet. Dette skyldes hovedsakelig mangler ved studiedesignene, få deltakere og ufullstendige statistiske analyser.

Begrensninger:

Rapporten er ment å hjelpe beslutningstakere i helsetjenesten til å fatte velinformerte beslutninger som kan forbedre kvaliteten i helsetjenestene. Metodevurderingen er utarbeidet etter kriterier beskrevet i Folkehelseinstituttets metodebok «Slik oppsummerer vi forskning».

Denne fullstendige metodevurderingen ble utført på oppdrag fra Bestillerforum RHF i Nye metoder.

For kommentarer til pressen: kontakt FHIs medievakt, tlf. 21 07 83 00, e-post medievakt@fhi.no

Rapporten