Ikke-dødelige sykdommer koster samfunnet mest
Forskningsfunn
|Publisert
Ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, forårsaker høye behandlingskostnader og mye tapt arbeidsdeltagelse, og koster dermed mer for samfunnet enn dødelige sykdommer. Dødelige sykdommer, som kreft og hjerte- og karsykdommer, fører også til høye behandlingskostnader, men i langt mindre grad til tapt arbeidsdeltakelse. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og to samarbeidspartnere.
Fagfolk ved Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Universitetet i Bergen og Institute for Health Metrics and Evaluation i Seattle har nylig fått publisert en artikkel i tidsskriftet Health Policy, der de tar utgangspunkt i beregninger av ulike sykdommers byrde for den norske befolkningen. Med sykdommers byrde menes helsetap i form av tapt livskvalitet og tapte leveår (se faktaboks).
Arbeidet bygger på norske data om behandlingskostnader og produksjonstap (tapt arbeidskraft), publisert av Helsedirektoratet i 2016.
Psykiske lidelser koster mest
Forskerne fant at sykdomsbyrde hadde høy sammenheng (korrelasjon) med både behandlingskostnader og produksjonstap.
- Kreft stod for den høyeste sykdomsbyrden i Norge i 2013
- Når man legger til behandlingskostnader og produksjonstap, kommer psykiske lidelser øverst og muskel-skjelettsykdommer kommer på linje med kreft.
- Tar man i tillegg høyde for at kreft og hjerte-karsykdommer fører til et stort bortfall av forbruk i tapte leveår, blir økonomiske tap klart høyere for de store ikke-dødelige sykdomsgruppene enn for de store dødelige.
– Studier viser at Norge, sammenlignet med andre land, har ganske høye kostnader forbundet med psykiske lidelser. Men det er viktige forskjeller i metodene som er brukt for å beregne kostnader på tvers av land og det er derfor vanskelig å trekke slike konklusjoner fra dette materialet, sier Jonas Minet Kinge som er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og førsteamanuensis ved Universitet i Oslo. Han er hovedforfatteren av artikkelen.
Flere detaljer om kostnadsberegningene er også å finne i rapporten fra Helsedirektoratet.
Prioriteringer i helsevesenet
Helseutgiftene samsvarte både med dødelig og ikke-dødelig helsetap, mens produksjonstap primært kommer av ikke-dødelig helsetap i yngre aldergrupper. Det er viktig å ta slike effekter inn i rent beskrivende kostnadsanalyser, sier Kinge:
- Disse analysene vil ikke være direkte relevante for prioriteringer i helsetjenesten, fordi en rekke andre vurderinger da kommer i tillegg. Resultatene i artikkelen kan imidlertid være nyttige for å belyse konsekvenser av valg og prioriteringer i helsetjenesten.
Dataene som ble brukt
- Data på dødelighet, ikke-dødelig helsetap og DALYs er hentet fra Global Burden of Disease-prosjektet
- Data på helsetjenesteutgifter og produksjonstap er hentet fra Helsedirektoratets rapport Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2013.
|
Referanse
Kinge JM, Sælensminde K, Dielemand J, Vollset SE and Norheim OF. Economic losses and burden of disease by medical conditions in Norway. Health Policy, Volume 121, Issue 6, June 2017, Pages 691–698. https://doi.org/10.1016/j.healthpol.2017.03.020
