Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet

Ny kunnskap støtter offisielle kostråd

7. mars 2017 lanseres regjeringens nye Handlingsplan for bedre kosthold. Folkehelseinstituttet har oppdatert kunnskapsgrunnlaget for planen, og de offisielle norske kostrådene står sterkere enn noen gang.

grønnsaker litenCOLOURBOX5306341.jpg

En rekke nyere kunnskapsoppsummeringer bekrefter rådene som ble gitt i 2011. Nytt og spennende er at rådene som gir best grunnlag for god fysisk helse også ser ut til å gi best grunnlag for god psykisk helse.

Hovedbudskapet er fortsatt at kostholdet bør være variert med rikelig mengde grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

Folkehelseinstituttet har også gjennomgått litteraturen om tiltak for å fremme et sunt kosthold. Arbeidsgruppen har blant annet sett på økonomiske virkemidler, medie- og opplysningskampanjer, regulering av markedsføring rettet mot barn, merkeordninger (som Nøkkelhullmerket) og tiltak i skole og barnehage.

Kunnskapsgrunnlaget konkluderer med at:

  • En helhetlig tilnærming hvor flere typer tiltak innføres samtidig gir en større samlet effekt enn det enkelte tiltak alene
  • Skattlegging av usunne matvarer reduserer forbruket av disse varene, hvis den er høy nok
  • Subsidiering av sunne matvarer kan øke forbruket
  • Medie- og opplysningskampanjer kan bedre kostholdet i gunstig retning, spesielt dersom de kombineres med andre tiltak
  • Markedsføring av usunn mat og drikke påvirker barns matpreferanser, kjøpeatferd og forbruksmønster
  • Regulering av markedsføring av usunne produkter til barn og unge er et kostnadseffektivt tiltak for å bedre kostholdet
  • En lett forståelig logo på forsiden av produkter kan motivere matvareindustrien til å utvikle produkter med mindre salt og mer kostfiber
  • Å tilbys større porsjonsstørrelser øker mengden mat som spises
  • Tilgang til frukt og grønnsaker i løpet av skoledagen kan bidra til økt inntak av frukt, og i Norge har gratis skolefrukt ført til økt inntak av frukt og grønnsaker og redusert inntak av usunn snacks blant skolebarn
  • Begrensning av befolkningens saltinntak er ett av de mest kostnadseffektive tiltakene innen folkehelsearbeidetNøkkelhullmerket og tilsvarende merkeordninger har effekt på forbrukernes bevissthet, mens faktisk effekt på kosten er ikke undersøkt godt nok ennå

Relaterte saker