Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet

Geografiske og sosiale forskjeller på skadeomfanget i Oslo

Innbyggere i Oslo med lav utdanning skader seg oftere i ulykker enn folk med høy utdanning, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Legevakten i Oslo behandler årlig rundt 35 000 ulykkesskader. En fersk rapport (Ulykkesskader i Oslo) viser at det er store forskjeller i hvilke områder skadene skjer.

Bosatte i de sentrumsnære områdene i nærheten av Skadelegevakten (for eksempel Grünerløkka, Kampen, Sofienberg og Nedre Tøyen), har høy andel av ulykkesskader. Områder på vestkanten, som for eksempel Slemdal, Lilleaker, Holmenkollen og Vinderen) har lavest skadetall. Det har også områder nordøst i byen, som Vestli, Stovner og Høybråten.

– Personer som bor i områder med lavt utdanningsnivå eller personer som har lav utdanning, skader seg langt oftere enn personer med høyere utdanning. I en tilfeldig gruppe med 1000 personer med lav utdanning får 70 skadebehandling. Blant dem med høyere utdannelse er dette tallet 47, sier Christian Madsen, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Kart over ulykkesskader i Oslo

Figur 1 – Årlig antall skader per 1000 personer for skader registrert som «ulykke» ved skadelegevakten i Oslo. Skadene er fordelt etter boområde (delbydel) og gjelder bosatte i Oslo i perioden 2009-2011 (se rapportens figur 9).

– Den sosiale ulikheten i ulykkesskader kan neppe forklares ved én enkelt mekanisme eller årsak. Det er nok mange ulike forhold som spiller inn, understreker Madsen.

Områder med lavt skadeomfang har spesielle kjennetegn

En sammenligning mellom de minst og mest ulykkesutsatte områdene viser at stedene med lavest forekomst blant annet kjennetegnes av høyere alder, lav andel innvandrere, og høyt utdanning- og inntektsnivå,

– Analysene gir et mer nyansert bilde når vi skiller ut ulike skadekategorier, påpeker Madsen.

Det er blant annet en opphopning av skader i områder med høyere utdanningsnivå, for eksempel i områder nær Nordmarka, som følge av ulykker i «fri natur, hav, sjø og vann» samt skader på «sport- og idrettsområde». Dette var bydeler som ellers pekte seg ut med en lav skadeandel.

Behov for bedre data

De til dels store geografiske og sosiale forskjellene i skader vi ser i Oslo, forventer vi er de samme for andre kommuner. I dag har vi imidlertid ikke like gode skaderapporter fra helsevesenet i andre deler av Norge

– Skader og ulykker er en stor utfordring for folkehelsen, og forebygging kan gi en solid helsegevinst. Det er først når registeringen er tilfredsstillende at man kan bruke kunnskapen til å drive målrettet skadeforebygging på lokalt og nasjonalt plan. For eksempel i veitrafikk, skoler og barnehager, sier Madsen.

Han forteller at dersom man hadde klart å redusere antall ulykkesskader blant de med lavest utdanning slik at nivået var likt gruppen med høyest utdanning, ville det teoretisk sett være mulig å redusere ulykkesskadene med minst 10 prosent i forhold til dagens omfang.

Referanse

Madsen C, Ohm E, Alver K, Grøholt E K (2017): Ulykkesskader i Oslo. Geografisk og sosial ulikhet for skader behandlet ved Oslo skadelegevakt. ISBN: 978-82-8082-881-1

Relaterte saker