Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet

Fortsatt nedgang i salg av antibiotika i 2016

Salget at antibiotika er redusert med 13,5 prosent i perioden 2012-2016, viser rapporten Legemiddelforbruket i Norge 2012-2016.

Pillebrett
Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Salget av antibiotika (ATC-gruppe J01) målt i doser (definerte døgndoser, se faktaboks) ble redusert med i underkant av 4 prosent i 2016. Det viser rapporten Legemiddelforbruket i Norge 2012 – 2016. Dette er Folkehelseinstituttets årlige rapport om grossistenes salg av legemidler.

Figur 1 viser at det har vært en jevn nedgang siden 2012, og totalt ble bruken redusert med 13,5 prosent i perioden 2012-2016.

Figur 1 Salg av antibiotika (ATC-gruppe J01) i Norge i perioden 1990-2016 angitt i definerte døgndoser/1000 innbyggere/døgn.

Legemiddelforbruket2012_2016_figur_nettsak.jpg

Kilde: Grossistbasert legemiddelstatistikk, Folkehelseinstituttet

Gruppen «penicilliner» er den største gruppen. I denne gruppen er fenoksymetylpenicillin (Apocillin®, Weifapenin®) mest brukt. Fenoksymetylpenicillin er et smalspektret middel som ofte brukes ved luftveisinfeksjoner, og som er foretrukket med hensyn på antibiotikaresistens. Samlet utgjør dette legemiddelet 24 prosent av totalt antall doser (DDD) antibiotika i 2016.

Figuren viser at det har vært en nedgang i bruken for alle grupper antibiotika, med unntak av metenamin (urinveisantiseptikum).

Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020 har som  mål  å begrense antibiotikabruken. Den nasjonale handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten har som mål å redusere antibiotikabruken med 30 prosent fra 2012 innen utgangen av 2020.

– Dersom nedgangen i salget av antibiotika fortsetter i samme takt de kommende årene, er man på god vei mot målet i handlingsplanen. Men det forutsetter fortsatt fokus på optimal bruk av antibiotika, sier Solveig Sakshaug, seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet.

Legemiddelomsetningen økte med 3 prosent i 2016

Rapporten viser at det totale salget av legemidler i Norge økte med 3 prosent i 2016 målt i definerte døgndoser, mens omsetningsveksten i kroner var på 9 prosent.

Grossistene solgte legemidler for 17,4 milliarder kroner i 2016, hvorav salg av veterinære legemidler (legemidler til dyr) utgjorde i underkant av 1 milliard. Omregnet til veiledende utsalgspriser i apotek og dagligvarehandel gir dette en omsetning på rundt 26 milliarder kroner.

Omsetningen i kroner av humane legemidler (legemidler til mennesker) økte med 8,8 prosent i 2016.

Målt i definerte døgndoser økte legemiddelsalget med 3 prosent.

Stabilt salg av reseptfrie legemidler

Salg av reseptfrie legemidler i 2016 utgjorde 13 prosent av totalt antall solgte doser, og 8 prosent av salg i kroner fra grossist. Disse andelene har holdt seg stabile over tid.

Se også: Stabilt butikksalg av reseptfrie legemidler

Rapport med detaljert oversikt over alt salg

Rapporten Legemiddelforbruket i Norge 2012-2016 gir en detaljert oversikt over alt salg av reseptpliktige og reseptfrie legemidler fra grossister til apotek, sykehus/sykehjem og dagligvarehandelen hvert år i perioden 2012–2016.

Rapporten inneholder flere figurer som viser endringer i bruken av sentrale legemiddelgrupper de siste 25 årene, som for eksempel smertestillende midler og psykofarmaka.

Følgende kilder gir til sammen total oversikt over legemiddelbruken i Norge;

Definert døgndose (DDD)

Definert døgndose (DDD) er en måleenhet som brukes for å studere endringer i legemiddelbruken over tid, og sammenligne bruken både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

For eksempel vil et salg tilsvarende 10 DDD/1000 innbyggere/døgn bety at 10 av 1000 personer (dvs. én prosent av befolkningen) daglig kan bruke dette legemidlet.

Siden dosene som brukes og behandlingstiden kan variere fra person til person, vil andelen brukere som oftest ikke være lik det estimerte «DDD-tallet». Antall DDD/1000 innbyggere/døgn er et måltall og utrykker hvor stor andel av befolkningen som kan ha fått en gitt behandling.