Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet

Flystøy kan gi helseplager hos innbyggere rundt Gardermoen

En betydelig del av innbyggerne som bor i nærheten av Oslo lufthavn kan oppleve støy- og søvnplager som følge av flystøy, viser beregninger i en rapport fra Folkehelseinstituttet.

NTB Scanpix
NTB Scanpix

Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Ullensaker kommune gjort en kunnskapsoppsummering på mulige helsevirkninger som følge av flystøy og luftforurensning fra Oslo lufthavn.

SINTEF har beregnet nivåer av flystøy i nærområdet basert på retningslinje for støy i arealplanlegging, som angir støygrenser for to støysoner rundt flyplasser (rød og gul sone), med anbefalinger for arealbruk og tiltak. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har beregnet nivåer av luftforurensning ved flyplassen.

På grunnlag av internasjonal kunnskapsstatus om mulige helsevirkninger ved de beregnede nivåene av flystøy, har Folkehelseinstituttet gjort en helserisikovurdering for befolkningen som bor i nærheten av flyplassen.

Beregninger fra helserisikovurderingen viser at:  

  • Mellom 500 og 1880 personer kan være sterkt plaget av flystøy.
  • Om lag 40 til 120 personer kan oppleve sterk grad av søvnforstyrrelser som følge av flystøy.
  • Betydelig flere kan oppleve moderate støy- og søvnplager som følge av flystøyen.
  • Risikoen for å få hjerte-karsykdom som følge av flystøy vurderes som svært lav.
  • Ingen barnehager eller skoler i Ullensaker kommune ligger innenfor sonen med mest støy (rød sone), det vil si 62 desibel eller mer i gjennomsnitt over døgnet. Fire barnehager og én skole ligger innenfor gul sone, det vil si støy mellom 52 og 62 desibel i gjennomsnitt over døgnet. I gul støysone må man vurdere om tiltak for å redusere støy kan gi tilfredsstillende støyforhold.  

– Beregningene av helseplager er basert på en prognose for støysituasjonen i området i år 2020, og det tilgjengelige forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget vi har. Jeg vil understreke at disse tallene er estimater bygget på en rekke antakelser og forutsetninger. Tallene er derfor usikre, sier Norun Hjertager Krog, seniorforsker på Folkehelseinstituttet.  

Lav luftforurensning

Luftforurensningsnivåene ved Oslo lufthavn ligger godt under grensene for det myndighetene tillater og stort sett under Folkehelseinstituttets og Miljødirektoratets luftkvalitetskriterier. Disse kriteriene vil beskytte befolkningen mot luftforurensning som kan påvirke helsen.  

Luftforurensningen ved flyplassen er så lav at den antakelig vil ha liten betydning for befolkningens helse i nærområdene til flyplassen. Dessuten er bidraget fra selve flytrafikken også relativt liten i flyplassområdet. Videre er luftforurensningen lav sammenlignet med mange andre flyplasser, som for eksempel Københavns lufthavn og Schiphol i Amsterdam.

Hva bør kommunen gjøre?

– Det er enklere å forebygge støyproblemer på planstadiet enn å gjennomføre tiltak som reduserer støy i ettertid. Når det gjelder flystøy, er det for eksempel ikke mulig å skjerme uteområdet. Kommunene kan inkludere konkrete bestemmelser om støy i sine kommuneplaner. Retningslinje for støy i arealplanlegging med veileder fra Klima- og miljødepartementet er et viktig verktøy for forebygging av støyproblemer som Folkehelseinstituttet anbefaler kommunene å bruke aktivt, sier Norun Hjertager Krog.

Mistrivsel og mangel på gode boforhold på grunn av støy utgjør en risiko for sykdomsutvikling som myndighetene ønsker å redusere. Norge har et nasjonalt mål om at støyplagen befolkningen utsettes for skal reduseres med ti prosent innen 2020 i forhold til 1999.  

Kunnskapsgrunnlaget

Risikovurderingen er basert på kunnskapsstatus om helseeffekter av flystøy og luftforurensning i den internasjonale forskningslitteraturen og nylig beregnede støy- og luftforurensningsnivåer ved Oslo lufthavn utført av henholdsvis SINTEF og NILU.

Helserisikovurdering for flystøy er gjort for de helsevirkningene som er mest studert, og hvor forskningen har gitt de sikreste forskningsfunnene. Standard metodikk er benyttet for beregningene av sykdomsbyrde.

Luftforurensningssituasjonen rundt Oslo lufthavn er vurdert opp mot lovbestemte grenseverdier for luftforurensning og Folkehelseinstituttets helsefaglige luftkvalitetskriterier, som er basert på generell kunnskap om effekt av luftforurensning på helse. Spesifikke effekter av forurensning ved flyplasser er ikke tatt med i vurderingen.

Trenger mer forskning

Enkelte studier har funnet negative virkninger på barns læring (kognitive funksjoner) ved støynivåer innenfor intervallet for gul støysone. Imidlertid er det behov for mer forskning for å identifisere ved hvilke støynivåer de kognitive virkningene begynner. Studier som gjelder støyvirkninger på barn før skolealder mangler. Her er det kunnskapshull og behov for ytterligere forskning. Det er derfor vanskelig å konkludere med sikkerhet om effekter av de beregnede flystøynivåene for denne aldersgruppen.

Ultrafine svevestøvpartikler har ikke vært målt ved Oslo lufthavn, men høye nivåer av disse aller minste partiklene er rapportert fra andre flyplasser rundt om i verden, på grunn av utslipp fra flyeksos. Foreløpig finnes det ikke nok kunnskap for å risikovurdere ultrafine partikler i uteluft, men de antas å bidra til en betydelig del av helsevirkninger forbundet med svevestøv. Mer forskning trengs for å avklare om eventuelt høye nivåer av ultrafine svevestøvpartikler nær flyplasser gir helseskade for innbyggere i nærområdene, også ved Oslo lufthavn.