Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsfunn

Mors fødselsdepresjon betyr mindre for barnet enn tidligere antatt

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at depresjon hos mor når barnet er i førskolealder har større betydning for barnets psykiske helse enn fødselsdepresjon.

Liten jente på mors skulder
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

– Det har vært en utbredt oppfatning at fødselsdepresjon hos mor kan øke risikoen for atferds- og emosjonelle problemer hos barnet. Dette ser ikke ut til å stemme, sier forsker Line C. Gjerde ved Folkehelseinstituttet.

Atferdsproblemer omfatter både utagerende, regelbrytende og aggressiv atferd mens emosjonelle problemer omfatter symptomer på angst, depresjon og generell tilbaketrekking hos barnet.

Studien er den grundigste som hittil er gjort på sammenhengen mellom depresjonssymptomer hos mor under og etter svangerskapet og senere problemer hos barnet.

Dataene er hentet fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Forskerne har studert nesten 12 000 familier, inkludert 17 830 helsøsken. Alle barna i studien har minst ett biologisk søsken som også er med i MoBa. 

Forebygging viktig

Forskerne understreker at depresjonssymptomer hos mor bør avdekkes og behandles så tidlig som mulig.

– For å forebygge atferds- og emosjonelle problemer hos barna er det viktig at deprimerte mødre fanges opp av helsevesenet og får hjelp med sine depresjonssymptomer. Tiden rundt svangerskap og fødsel er en god mulighet til å nå kvinner som er sårbare for depresjon, sier Gjerde.

Fødselsdepresjon ikke avgjørende

Tidligere studier har vist at det er sammenheng mellom fødselsdepresjon og atferds- og emosjonelle problemer hos barnet. I denne studien hadde imidlertid forskerne mulighet til å justere for genetiske og miljømessige faktorer. Etter justeringen var det ikke lenger mulig å påvise sammenheng mellom mors fødselsdepresjon og problemer hos barnet.

– Hos mødre som fikk depresjonssymptomer når barna var mellom 1,5 og 5 år fant vi derimot at det var sammenheng mellom mors depresjonssymptomer og atferds- og emosjonelle problemer hos barnet, også etter justering for genetiske og miljømessige forhold, sier Gjerde.

Justeringen ble gjort ved en såkalt søskenanalyse. Her kunne forskerne skille mellom genetiske forhold som skyldes at barnet arver en risiko for psykiske helseplager fra moren, og miljømessige forhold som skyldes at morens depresjon i seg selv kan øke risikoen for psykiske vansker hos barnet.

Genetisk sårbarhet

– Våre funn tyder på at sammenhengen som i tidligere studier er funnet mellom mors fødselsdepresjon og barnets atferds- og emosjonelle problemer kan skyldes at mor og barn deler en genetisk sårbarhet for å utvikle psykiske vansker, sier Gjerde.  

Samtidig kan det å leve med en deprimert mor i seg selv påvirke risikoen for atferds- og emosjonelle problemer hos førskolebarn.

– Kanskje krever førskolebarn en annen og mer aktiv type oppmerksomhet fra mor enn det spedbarn gjør, sier Gjerde.

Om studien

Depresjonssymptomer hos mor ble målt på flere tidspunkter, både under svangerskapet og fram til fem år etter fødselen. Barnas atferds- og emosjonelle problemer ble også målt flere ganger.

– Selv om vi ikke fant noen effekter av fødselsdepresjon på atferds- og emosjonelle problemer, kan vi ikke utelukke at barnet kan ta skade på andre områder. For eksempel kan det tenkes at den tidlige tilknytningen mellom mor og barn kan bli påvirket av fødselsdepresjon, sier Gjerde.

Referanse

Studien er nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Child Psychology and Psychiatry og er del av prosjektet Intergenerational Transmission of Risk for Common Mental Disorders: A Longitudinal Extended Children-of-Twins Cohort Study. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet.