Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet
Fra The Lancet:

Kritisk tenkning kan læres

Det er mulig å lære 10-12-åringer kritisk tenkning i skolen, selv med lav lærertetthet og begrensete ressurser, viser forskningsprosjekt fra Uganda. Også foreldre kan læres å vurdere forskning.

Skolebarn i Uganda

Dette kommer fram i to forskningsartikler publisert i velrennomerte The Lancet.

I et randomisert forsøk med 120 skoler og over 10 000 barn i Uganda, evaluerte forskerne effektene av et undervisningsopplegg der formålet var å lære elever i 10-12-årsalderen kritisk vurdering av påstander om helseeffekter. I en parallell studie ble effekten av en podcast for å lære over 500 foreldre det samme evaluert.

Undervisningsopplegg ga stor effekt

Dette er det første forsøket i sitt slag som har vurdert tiltak for å gjøre elever i barneskolen bedre i stand til å se kritisk på helsepåstander.

– Undervisningsopplegget førte til at nesten 50 % flere barn bestod en test der de skulle vurdere påstander om virkninger av behandlinger. Dette er en stor effekt. Vi registrerte ingen negative konsekvenser av undervisningsopplegget, men tidsbruken (13 timer over en 3-måneders periode) må nødvendigvis gå på bekostning av annen aktivitet i skoletiden, forklarer Atle Fretheim, leder av Senter for informerte helsebeslutninger ved Folkehelseinstituttet.

Artikkelen om undervisningsopplegget for barn i The Lancet

Podcast for foreldre

Dette er også det første forsøket som er gjort for å vurdere hvordan en podcast kan forbedre evnen til kritisk vurdering av helsepåstander hos voksne som ikke er helsepersonell.

– Blant dem som lyttet til podcasten var det 34 % flere som bestod testen som målte evnen til kritisk vurdering av helsepåstander. Denne gruppa ble sammenliknet med dem som i stedet ble bedt om å lytte til en serie kunngjøringer med offentlig helseinformasjon som omhandlet liknende tema, fortsetter Fretheim.

Artikkelen om Podcast for foreldre i The Lancet

Kan demme opp for «Fake News» og alternative fakta

– I en tid med rask spredning av falske nyheter er det viktigere enn noen gang at publikum evner å skille fakta fra “alternative fakta”. Dessuten er viktig å kunne vurdere hva som er en fornuftig tolking av fakta, især når fakta brukes som begrunnelse for å iverksette, eller å la være å iverksette, tiltak. Dette gjelder påstander om hva som fører til bedre eller dårligere helse, sier Fretheim.

– Sett i lys av dette og resultatene fra våre forsøk, bør denne typen undervisningsopplegg vurderes brukt også i andre land, inkludert Norge, mener han.

Det er uvisst hvor overførbare resultatene er til andre land, men undervisningsopplegget har vært pilottestet ved en skole i Norge. Denne skolen valgte å fortsette å bruke det etter prøveperioden.

 I fattige land er det veldig viktig at beslutninger og tiltak er kunnskapsbaserte, slik at man ikke bruker knappe midler på noe som ikke har effekt, eller til og med har negativ effekt.

– Selv om Norge har flere ressurser enn Uganda, sløses det også her, og studier har vist at også barn og voksne i Norge har vansker med å vurdere helsepåstander, avslutter Fretheim.

Studiene ble finansiert av Forskningsrådets GLOBVAC-program.

Forskning.no har også skrevet en artikkel om dette

Mer om Informed Health Choices