Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet

Sosial angst er svært arvelig

Mens miljøet betyr mest på kort sikt, spiller genene dine en avgjørende rolle på lang sikt. Det er konklusjonen på en stor studie om sosial angst og unnvikende personlighetsforstyrrelse fra Folkehelseinstituttet.

Mennesker
Mennesker. Foto: colourbox.com

- Resultatet viser en overraskende høy arvelighet av langtidsrisiko for å utvikle sosial angst, sier Fartein Ask Torvik, forsker ved avdeling for genetikk, miljø og psykisk helse ved Folkehelseinstituttet.

Det har lenge vært klart at både arv og miljø spiller en rolle i utviklingen av sosial angst, men forskerne har ikke tidligere vært klar over at genene våre spiller en så stor rolle som de ferske forskningsresultatene viser.

Forsket på tvillinger

Folkehelseinstituttet har over en tiårsperiode fulgt rundt 3000 norske tvillinger for å finne ut mer om hvordan psykiske lidelser utvikler seg over tid. Nå er resultatene for sosial angst og unnvikende personlighetsforstyrrelse blant kvinner klare. Studien er utelukkende gjort på tvillinger, slik at forskerne kan se i hvilken grad lidelsene påvirkes av genetiske og miljømessige forhold. Ved det første tidspunktet var kvinnene i 20-årene, ved det neste tidspunktet i 30-årene.

- Det er en kjent sak at sosial angst debuterer tidlig, ofte i ungdomsårene. Har man kommet inn i 20-årene er det lite sannsynlig at sosial angst oppstår hvis man ikke har hatt det tidligere, sier Torvik.

Lidelsen kan gå over

I underkant 4 prosent av deltakerne hadde sosial angstlidelse i 20-årene. Ytterligere 10 prosent hadde symptomer som ikke i tilstrekkelig grad kvalifiserte til en diagnose. Ti år senere hadde henholdsvis 5 prosent, og i underkant av 9 prosent, sosial angstlidelse eller symptomer på dette. Det var ikke nødvendigvis de samme som led av sosial angst i 20-årene og 30-årene.

- Angsten var mindre stabil enn forventet. To tredeler av de som hadde sosial fobi da de ble intervjuet i 20-årene, tilfredsstilte ikke lenger diagnosekriteriene da de ble intervjuet ti år senere. For enkeltpersoner svinger det altså en del opp og ned, sier Torvik og legger til:

- Forekomsten var likevel ikke lavere i 30-årene enn i 20-årene, da andre personer hadde fått lidelsen igjen da de ble intervjuet.

Sosial angst

Sosial angst er frykt for å bli vurdert negativt i sosiale sammenhenger. Dette er noe mange fra tid til annen kan kjenne på og anses som naturlig. Angsten kvalifiserer først som en diagnose når nervøsitet blir til så sterk at det hindrer normal livsutfoldelse.

- Sosial angstlidelse eller sosial fobi kan føre til markant, vedvarende ubehag og redusert funksjonsevne, påpeker Torvik.

Unnvikende personlighetsforstyrrelse

Unnvikende personlighetsforstyrrelse opptrer ofte samtidig med sosial angst, men studien tyder på at denne personlighetsforstyrrelsen ikke er det samme som sterk sosial angst.

- Risikoen for å utvikle sosial angst henger sammen med unnvikende personlighetstrekk. Disse personlighetstrekkene kan gjøre at man unngår situasjoner man opplever som skumle. Mange benytter også sikringsstrategier for å skjule angsten. På sikt kan det lede det til mer engstelse, sier Torvik.

Miljø versus genetikk

Ser man på den langsiktige risikoen for å utvikle sosial angst, så er den risikoen sterkt påvirket av genetiske forhold.

Dette skyldes antakeligvis at personlighetstrekk som disponerer for lidelsene, nemlig innadvendthet og lav emosjonell stabilitet, er påvirket av genetikk.  Har man begge disse personlighetstrekkene er risikoen for å utvikle sosial angst høy. Ser man derimot på et bestemt tidspunkt, er det miljøet som har mest å si for om man har sosial angst. De hendelsene som påvirker sosial angst i 20-årene har lite å si når man har kommet opp i 30-årene. Miljøet betyr altså mest på kortere sikt, og effekten av det man opplever går stort sett over.

Da forskerne så på årsaker til stabilitet og forandring over tid, fant de at den genetiske risikoen var vedvarende og bidro til stabilitet, mens miljøet i stor grad bidro til endring.

- Sosial angst er svært arvelig. Mens miljøet betyr mest på kort sikt, spiller genene dine en avgjørende rolle på lang sikt, sier Torvik og utdyper:

- Dette betyr at effekten av miljøhendelser, som for eksempel å bli mobbet eller å miste jobben, er av begrenset varighet. Effekten av de hendelsene som gjør at man får sosial angst på ett tidspunkt, går rett og slett over. Det at sosial angstlidelse tross alt er så lite stabilt, kan gi håp for de som sliter med dette, sier Torvik.

Når det gjelder langtidsrisikoen, som knyttes til gener, betyr funnene at man ikke helt blir kvitt risikoen:

- Hvis man har unnvikende personlighetstrekk, har man høy risiko for å oppleve sosial angst i perioder. Selv om man har hatt en god, trygg oppvekst, kan man oppleve sosial angst. Men har man en arvelig risiko, kan man lære seg å trosse tendensen til unngåelse og vite hva som kan gjøres hvis angsten slår inn. Selv om den genetiske risikoen er vedvarende, betyr det altså ikke at man må leve med plagene. Det finnes god behandling for sosial angst. Behandlingen går ut på å eksponere seg for de fryktede situasjonene og akseptere at man føler angst.

Studien er gjennomført av forskere ved Folkehelseinstituttet, med samarbeidspartnere på Universitetet i Oslo og Virginia Commonwealth University.

Artikkelen

er publisert i tidsskriftet Journal of Abnormal Psychology.