I verden skjer det mer enn 2,6 millioner dødfødsler hvert år. Flertallet av dødfødslene kan forebygges, men man ser bare en svak fremgang i arbeidet med å løse dette «stille problemet», ifølge en ny artikkelserie publisert i tidsskriftet The Lancet.

- Gledelig nok har det skjedd store framskritt på verdensbasis når det gjelder antall kvinner som dør i forbindelse med fødselen. Antall spedbarn som dør i dagene og ukene etter fødselen, er også redusert. Men det har skjedd alt for lite når det gjelder dødfødsler, sier Frederik Frøen, forskningssjef ved Avdeling for internasjonal folkehelse ved Folkehelseinstituttet og en av hovedforfatterne bak serien.

Med dødfødsler menes det her babyer som dør i siste tredel av svangerskapet (siste trimester) eller under fødselen.

Artikkelserien, The Lancet’s Ending Preventable Stillbirths Series, viser at den årlige reduksjonen av dødfødsler i verden er 2,0 prosent. Framgangen går tregt sett i forhold til fremskrittene man ser i reduksjonen av dødsfall blant fødende kvinner (3,0 prosent) og blant barn under 5 år (4,5 prosent).

Studien viser også de skjulte konsekvensene av dødfødsler, der 4,2 millioner kvinner lever med stress-symptomer i årevis, i tillegg til økonomiske tap for familier og land.

Store forskjeller mellom land

Halvparten av alle dødfødsler skjer sent i svangerskapet og under selve fødselen. Serien understreker at om lag 1,3 millioner eller halvparten av alle dødfødslene kunne vært forebygget ved hjelp av bedre kvalitet på svangerskapsomsorgen.

98 prosent av alle dødfødsler i verden skjer i lav- og mellominntektsland. Med dagens utviklingsnivå vil det ta mer enn 160 år før en gravid i Afrika har samme sjanse til å føde et levende barn som en kvinne i et høyinntekstland har i dag.

Problemet er mindre, men også betydelig i høyinntektsland, der antallet dødfødsler nå ofte er høyere enn antallet dødsfall blant nyfødte og spedbarn.

Tiltak for forebygging

Artikkelserien presenterer den første globale analysen som er gjort av risikofaktorer forbundet med dødfødsler. Den understreker at mange dødfødsler kan forebygges ved å:

•  Behandle infeksjoner i løpet av svangerskapet.
•  8,0 prosent av alle dødfødsler skyldes malaria, og øker til 20,0 prosent i Afrika sør for Sahara.
•  7,7 prosent av alle dødfødsler er forbundet med syfilis, eller 11, 2 prosent i Afrika sør for Sahara.
• Bekjempe overvekt og andre ikke-smittsomme sykdommer, især diabetes og høyt blodtrykk. Minst 10 prosent av alle dødfødsler er forbundet med disse sykdommene.
• Styrke tilgangen til og kvaliteten på tjenester innen familieplanlegging, spesielt for eldre og veldig unge kvinner, som har høyere risiko for å oppleve dødfødsler.
• Redusere sosiale ulikheter. I høyinntektsland har kvinner i de laveste samfunnslagene minst dobbelt så stor risiko for dødfødsler som i høyere sosiale lag.

Det blir gjort betydelige investeringer i omsorg og forskning på spedbarn etter at de er blitt født, men forskerne oppfordrer til et sterkere fokus på barnet også før fødselen. De mener finansieringen bør reflektere at det er hele 2,6 millioner dødfødsler i året.

Forskerne argumenterer for at høy kvalitet på svangerskapsomsorg og jordmortjenester kan gi en firedobbel avkastning på investeringene, ved å redde liv til mødre og deres nyfødte, forebygge dødfødsler, samt forbedre barns utvikling.

Dødfødsler i Norge

Andelen dødfødsler i Norge er lavt sammenliknet med i mange andre land. I 2014 var det 263 dødfødte av 60 026 fødte (263 dødfødsler i 2014 i følge Medisinsk fødselsregister, se http://statistikkbank.fhi.no/mfr/, tabell F2a). Norge regnes som et av de mest privilegerte landene i verden når det gjelder helse for gravide og fødende.

Frederik Frøen understreker at vi har gode og kunnskapsbaserte retningslinjer for svangerskapsomsorgen, men mener likevel at mer kan og bør gjøres her hjemme:

- Tallene viser at 1 av 230 gravide i Norge i 2014 mistet babyen sin etter 22. uke av svangerskapet eller under fødselen. Det dør flere babyer i Norge i dødfødsel enn det dør barn og unge i aldersgruppen 0-18 år samlet. Mange babyer, kvinner og familier rammes også i Norge, og vi vet ikke nok om hva som svikter og hva vi kan gjøre bedre, sier han.

Han mener det er nødvendig med mer og bedre informasjon for å redusere antallet dødfødsler i Norge:

- Vår hovedutfordring er at vi ikke kan lage målrettede nasjonale tiltak mot dødfødsler fordi vi ikke samler nok informasjonen fra helsekortene for gravide. Derfor vet vi ikke om vi når alle, og hva som er våre største forbedringsmuligheter i svangerskapsomsorgen. Det er få som dør under fødsel i Norge, så det største behovet er for bedre helseovervåkning av svangerskapene. Et elektronisk helsekort for gravide ville vært et viktig neste skritt.

Om studien

Den nye artikkelserien, The Lancet’s Ending Preventable Stillbirths Series, ble utviklet av 216 eksperter fra mer enn 100 organisasjoner i 43 land, og omfatter 5 artikler. Den presenterer datamateriale som viser at de fleste dødfødsler kan forebygges. Serien er en oppfølging av forskningsgruppens artikkelserie om dødfødsler fra 2011, også publisert i The Lancet.  

Les mer:

• Artikkel-serien i The Lancet: Ending Preventable Stillbirths