Hopp til innhold

Forskningsfunn

Resistente bakterier også hos friske

Publisert Oppdatert

Folkehelseinstituttet har kartlagt forekomst av antibiotikaresistente bakterier i tarmfloraen hos friske mennesker. Hos en av ti friske ble det funnet slike bakterier.

Antibiotikaresistens (illustrasjonsbilde)
Antibiotika. Foto: Colurbox.com

Folkehelseinstituttet har kartlagt forekomst av antibiotikaresistente bakterier i tarmfloraen hos friske mennesker. Hos en av ti friske ble det funnet slike bakterier.


- Vi fant at ca. en av ti hadde en resistent bakterie. Det er fortsatt lave tall i Norge sammenlignet med andre land, sier fagdirektør Ulf Dahle.

Det å ha resistente bakterier i tarmen, gir som regel ikke et helseproblem for den enkelte. Kroppen kvitter seg ofte med resistente bakterier av seg selv. Men det er viktig å hindre at resistente bakterier etablerer seg i sykehus og sykehjem, der bakterier som er resistente mot antibiotika kan gi helseplager for andre i sårbare situasjoner.

- Problemet med antibiotikaresistens må løses internasjonalt, men vi må også handle nasjonalt. Det viktigste man kan gjøre både nasjonalt og globalt er å kutte ned på bruken av antibiotika. Vi må jobbe med å forebygge infeksjonssykdommer slik at behovet for å bruke antibiotika blir mindre, samt bare bruke antibiotika når det trengs, sier Dahle.

Oversikt over resistente bakterier

Antibiotika i avføringsprøver
- En oversikt over resistensutvikling er viktig å ha, dersom vi skal kunne måle om forekomsten endrer seg over tid, og om de ulike tiltak vi iverksetter i Norge har ønsket effekt, sier Dahle.

I Norge har vi en relativt god oversikt over forekomst av resistente bakterier hos pasienter som har oppsøkt helsetjenesten for behandling for infeksjonssykdommer.

Det er imidlertid ikke alle bakterier som forårsaker sykdom. For eksempel er det mange bakterier i tarmen som er nødvendige for å holde seg frisk.

Noen av disse tarmflorabakteriene kan være resistente mot antibiotika uten at man vet om det. Folkehelseinstituttet har derfor forsøkt å kartlegge utbredelsen av antibiotikaresistente bakterier er i folks normale tarmflora i dag.

-  Vi har samlet avføringsprøver fra frivillige, friske personer og undersøkt disse prøvene for å kartlegge om de inneholder antibiotikaresistente tarmbakterier. Det har vært vanskelig å rekruttere frivillige, men totalt har vi nå fått prøver fra ca 300 personer, bosatt i ulike deler av Norge, sier fagdirektør Ulf Dahle.

Funnene tyder på at forekomst av antibiotikaresistens i nordmenns normale tarmflora er lavere enn hva man har funnet i andre land. Samtidig viser dette at vi også i Norge har de fleste former for resistens, selv om de foreløpig ikke er satt sammen i én og samme total-resistente bakterie.

Resistens – helseproblem?

Litt under ti prosent av personene i Folkehelseinstituttets undersøkelse hadde antibiotikaresistente bakterier i tarmen sin. Bakterier kan være resistente mot ulike typer antibiotika, og i studien fant man bakterier med flere typer resistensmekanismer.

- Deler vi opp funnene etter type resistensmekanisme hadde 7 % av personene i studien ESBL-produserende bakterier i tarmen. ESBL er en forkortelse for extended spectrum betalactamase. I praksis betyr det at bakterien har resistensmekanismer som hemmer effekten av de vanligste typene av antibiotika, sier Dahle.

- Ytterligere 5 % hadde bakterier som er resistente mot antibiotikatypen ciprofloxacin. Vi har også funnet ett tilfelle av overførbar colistinresistens i en E.coli bakterie som ikke forårsaket sykdom. Colistin er en bredspektret antibiotikatype som vanligvis kun benyttes som en siste utvei der andre antibiotikatyper har vist seg å ikke ha effekt, tilføyer han.

Hvordan forebygge resistensutvikling?

I Norge, som i andre land, ser en at antibiotika også gis tilfeller hvor det ikke har noen effekt. Eksempelvis har antibiotika ikke noen effekt ved virusinfeksjoner. Reduksjon av det totale forbruket av antibiotika vil dempe resistensutviklingen hos bakteriene. Likedan er det nødvendig å begrense bruken av de mest bredspektrete antibiotikatypene og kun benytte disse til sykdomstilstander hvor dette er helt nødvendig.

- Vi ser at det brukes mer antibiotika i dag enn tidligere, uten at det har vært en økning i forekomsten av infeksjoner. Det kan bety at vi oftere bruker antibiotika for å bli fortere frisk av ukompliserte infeksjoner i for eksempel luftveier og urinveier. Slike infeksjoner går oftest over av seg selv.

Antibiotika bør spares til situasjoner der det har betydning for liv og helse. Eksempler er ved alvorlige infeksjoner, infeksjoner i forbindelse med kreftbehandling, transplantasjonsbehandlinger, eller i nyfødt intensivbehandling. Hver dag gjennomføres det masse slike livsviktige inngrep hos pasienter i norske sykehus hvor man er avhengig av effektive antibiotika, sier Dahle.

Vi har et nasjonalt mål om å redusere antibiotikabruken med 30 prosent. Det kan vi få til uten at det skal få negative helsekonsekvenser, legger han til.

Smitteforebygging og vaksiner vil også bidra positivt

Det er fortsatt vanlige smitteforebyggende tiltak som anbefales for å redusere risikoen for å smittes med resistente bakterier. Smitteforebygging og vaksiner demper behovet for bruk av antibiotika og bidrar dermed også til å forebygge resistensutviklingen.

Les mer om smitteforebyggende tiltak:
Sykdommer som kan smitte gjennom mat 
Hvorfor vaksinere?