Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Nyhet

Rask psykisk helsehjelp viser lovende resultater

Publisert

Samtale med psykolog
Foto: colourbox.com

2000 voksne med angstlidelser og lettere til moderate nivåer av depresjon fikk rask psykisk helsehjelp. Folkehelseinstituttets evaluering viser at 6 av 10 var friske etter behandlingen.


Fakta om Rask Psykisk Helsehjelp

Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) er et pilotprosjekt startet av Helsedirektoratet i 2012 på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Prosjektmålet er å øke tilgangen til kunnskapsbasert behandling for voksne med angstlidelser og lettere til moderate nivåer av depresjon.

RPH er basert på det engelske programmet «Improving Access to Psychological Therapy (IAPT)», som etter gode resultater fra pilotstudier er etablert i så godt som alle helsekommuner i England.

RPH er en kommunal, gratis lavterskeltjeneste som kan oppsøkes med eller uten henvisning fra fastlege. Med mål om tidlig tiltak skal det gis tilbud uten ventetid og venteliste.

De 12 første RPH-pilotene startet opp i 2012/2013 i ti kommuner og to bydeler i Oslo. Pilotene ble etablert gjennom en treårig tilskuddsordning fra Helsedirektoratet, med mål om lokal videreføring etter tilskuddsperioden. Til nå har 23 piloter startet opp RPH.

Folkehelseinstituttet fikk i 2013 oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å evaluere pilotprosjektet.


Har du funnet en feil?

Folkehelseinstituttet har evaluert prosjektet Rask Psykisk Helsehjelp (RPH). Prosjektet gjennomføres i et titalls norske kommuner, formålet er å øke tilgangen til behandling for angst og depresjon gjennom korte ventetider, ingen henvisningsplikt og gratis behandling. Evalueringen viser en sterk reduksjon i symptomer på angst og depresjon etter behandling.

– 60 prosent av pasientene var friske etter behandlingen, sier forsker Robert Smith ved Folkehelseinstituttet.

Smith forteller at 76,3 prosent av klientene hadde angst og/eller depresjon ved starten av behandlingen. Ved slutten av behandlingen rapporterte 61,6 prosent av disse klientene å være friske igjen.

Skulle øke tilgangen til behandling

Helsedirektoratet startet pilotprosjektet Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) i 2012, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Økt tilgang til kunnskapsbasert behandling for voksne med angstlidelser og lettere til moderate nivåer av depresjon har vært prosjektmålet.

Folkehelseinstituttets evaluering viser at prosjektet har gitt stor reduksjonen i angst og depresjon på tvers av behandlingsformene (veiledet selvhjelp, gruppekurs/terapi, ansikt-til-ansikt-behandling), men noe lavere for klienter som mottok gruppekurs sammenlignet med klienter som mottok veiledet selvhjelp eller ansikt-til-ansikt behandling.

Reduksjonen i angst og depresjon var stor uavhengig av varigheten av behandlingen. De klientene som hadde flest møter og var lengst i behandling, viste størst nedgang i symptomer. Forbedringen kom gradvis i løpet av behandlingen for denne gruppen, en kortere behandlingstid ville derfor ikke vært et godt alternativ for disse.

Reduksjoner i sosial angst, agorafobi og søvnproblemer var vesentlig for de som ble plaget av det ved starten av behandlingen.

Andelen som var i jobb hadde økt med 5,6 prosent ved slutten av behandlingen.

Stor tilfredshet med tilbudet

Klientene rapporterte at de i stor til svært stor grad var tilfredse med RPH-tilbudet. Den lave terskelen for å ta kontakt med RPH kombinert med det relativt raske behandlingstilbudet ble trukket frem som særlig positivt av klientene som ble intervjuet.

– Klientene rapporterte at kjemi med terapeuten var viktig for at behandlingen skulle oppleves å være til hjelp. Lett tilgjengelighet til undervisningsmateriellet og alminneliggjøring av psykiske plager beskrev de også som positive sider ved tilbudet, sier Smith.

RPH er basert på det engelske programmet «Improving Access to Psychological Therapy (IAPT)», som etter gode resultater fra pilotstudier er etablert i så godt som alle helsekommuner i England.

– Flere av resultatene i denne norske utprøvingen er like gode som resultatene fra pilotstudiene i England, sier Smith.

Korte ventetider

Evalueringen viste at det tok omtrent 10 dager fra en klient tok kontakt til inntakssamtale ved RPH. Mellom inntakssamtale og første behandlingsmøte var det 8 dager. Halvparten av klientene tok kontakt med RPH selv, uten henvisning eller råd fra fastlegen.

Varigheten av behandlingen var ofte omtrent 10 uker med cirka 5 møter per klient. Ansikt-til-ansikt behandling var den terapiformen som ble brukt mest.  Veiledet selvhjelp og gruppekurs ble brukt betydelig mindre.

Veien videre

– Resultatene fra evalueringen er lovende med hensyn til symptomlindring og arbeidsdeltakelse etter behandling, sier Smith.

– Samtidig står fortsatt en del spørsmål ubesvarte, til dels fordi vi brukte et forskningsdesign uten kontrollgruppe. Det gjør at vi ikke vet i hvilken grad de observerte endringene kan tilskrives selve behandlingen. Derfor har vi satt i gang en randomisert kontrollert studie (RCT) i to av de nyere RPH-pilotene Kristiansand og Sandnes.

RCT-prosjektet ble nylig tildelt litt under 10 millioner kroner av Norges forskingsråd for videre forskning på RPH.

Fungerer som det skal

I følge rapporten fungerer RPH-modellen etter målsettingen om å være et lavterskeltilbud som øker tilgang til behandling. Halvparten av klientene tok kontakt med RPH selv, ventetiden til behandling var vesentlig lavere enn for andre hjelpetilbud for målgruppen, i tillegg er effektene på symptomer og arbeidsdeltakelse lovende.

Samtidig påpeker rapporten at RPH i større grad enn nå trenger å satse på lavintensiv behandling som veiledet selvhjelp eller gruppekurs, særlig med tanke på kostnadseffektivitet og behandlingskapasitet. Økt kompetanse på arbeid og psykisk helse, og økt samarbeid med NAV og Senter for Jobbmestring blir også trukket frem som noe som kan bidra til å heve effekten på arbeidsdeltakelsen.

Til slutt understreker rapporten at det bør brukes ressurser på å lage strategier for å bevisstgjøre og informere lokalpolitikere om RPH med sikte på lokal videreføring. Både prosjektledere og rådmenn i kommuner/bydeler med presset økonomi beskrev manglende øremerking av tildelingene til RPH som trusler for lokal videreføring av tiltaket. Dette er en klar utfordring for nasjonale helsemyndigheter og politikere.