Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet
Fagprosedyre

Ny prosedyre for å stabilisere mulig nakke- eller ryggskade

Det skal nå bli lettere å skille ut de pasientene som trenger å stabilisere nakke og rygg like etter en skade. Dette er essensen i en ny kunnskapsbasert fagprosedyre som en gruppe fagfolk har laget på oppdrag fra Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi og Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Pasient på båre med nakkekrage. Per Kristian Hyldmo
Pasient på båre med nakkekrage. Per Kristian Hyldmo
 
 
 

Fagfolk har i flere år vært uenige om hvordan man i akuttfasen best stabiliserer skader i nakke og rygg, men nå har en bredt sammensatt gruppe samlet seg om en fagprosedyre for hvordan man skal stabilisere disse pasientene fra skadestedet og til skadeomfanget er avklart. Prosedyren «Stabilisering av columna fra skadested til avklaring», som har vært på høring i fagmiljøet, er utgitt av Sørlandet sykehus HF og er publisert på Helsebiblioteket.

Elisabeth Jeppesen.
Elisabeth Jeppesen.

– Innen denne delen av medisinen er det ikke mange og gode studier å lene seg på. Vi har derfor vært ekstra nøye med å oppnå enighet innen faggruppen og har lagt stor vekt på høringsprosessen. Prinsippet om ikke å påføre pasienten ytterligere skade har vært viktig i dette arbeidet.

Det sier prosjektleder og gruppens metodeekspert, Elisabeth Jeppesen, som representerte Kunnskapssenteret og Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi (NKT-Traume) under arbeidet med prosedyren. Hun er nå fagsjef hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Balanserer effekt mot skade

For drøyt ett år siden ga NKT-Traume og Kunnskapssenteret oppdraget om å lage en kunnskapsbasert prosedyre for prehospital håndtering av nakke-/ryggskader til en gruppe helsepersonell med særlig kunnskap om alvorlige skader. Gruppen har blant annet søkt systematisk i tilgjengelig litteratur og valgt retningslinjer og studier som kunne brukes i arbeidet.

Per Kristian Hyldmo.
Per Kristian Hyldmo.

Resultatet ble en anbefaling på åtte punkter, der pasientens situasjon defineres ut ifra alle tilgjengelige opplysninger på skadestedet. Per Kristian Hyldmo, gruppens faglige leder og leder av Traumeenheten ved Sørlandet sykehus HF, sier at de har balansert risikoen for skade mot sjansen for gunstige effekter av ulike behandlinger. Gruppen har også tatt hensyn til hvor stor sannsynlighet det er for de ulike skadene.

– Vi måtte skille bedre mellom pasienter som trenger stabilisering av nakke og rygg og de som ikke trenger det – og ikke minst sørge for at bevisstløse pasienter ikke blir kvalt. Et ustabilt nakkebrudd med fare for lammelser er en svært alvorlig skade, men den opptrer relativt sjelden. Alvorlige hodeskader er hyppigere, og faren for forverring eller død er stor hvis pasienten har ufrie luftveier. Utfordringen blir da å sørge for frie luftveier, samtidig som man er svært varsom med nakke og rygg.

Etter den brede, nasjonale høringsrunden i fagmiljøet har Hyldmo tro på at prosedyren kan implementeres over hele landet og gi lik praksis.

Gikk stabiliseringen for langt?

På 1960- og 70-tallet kom det en del artikler der forfatterne mente å kunne påvise at man påførte pasienten ytterligere skade hvis man ikke stabiliserte bruddet før transport. Dette førte til en utstrakt bruk av for eksempel ryggbrett og nakkekrager.

– Spørsmålet var om ikke denne praksisen gikk for langt, sier Hyldmo.

Han forteller at nakkekrage var svaret på immobilisering inntil det for få år siden oppstod faglig uenighet om kragens evne til stabilisering. Noen var også skeptiske til om bruken kunne medføre skader hos pasienten. Debatten førte til stor faglig uenighet og ulik praksis i hele landet.

Dette var bakgrunnen for at NKT-Traume og Kunnskapssenteret tok initiativet til å lage denne prosedyren for prehospital håndtering av nakke-/ryggskader.

Fornøyd med én retningslinje

Torben Wisborg.
Torben Wisborg.

Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi, Torben Wisborg, er svært fornøyd med prosessen og resultatet.

– For vel et år siden ble det klart for oss at det var ulike oppfatninger om behovet for å stabilisere nakke og rygg, og at den samme pasienten risikerte å få nakkekrage av og på flere ganger under den første transporten og behandlingen.

Han sier seg svært fornøyd med å ha lagt til rette for at et samlet fagmiljø nå har en retningslinje som er best mulig forankret i den viten som faktisk finnes.

– Nå kan ledere i ambulanse- og luftambulansetjenester over hele landet velge å ta prosedyren i bruk. Samtidig ønsker vi tilbakemeldinger om forbedringer når den skal revideres, sier Wisborg.

Fagfolkene bak prosedyren

Dette er medlemmene av gruppen som har laget den nye prosedyren:

  • Elisabeth Jeppesen, forsker og prosjektleder, Kunnskapssenteret og Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi
  • Per Kristian Hyldmo, leder, Traumeenheten, Sørlandet sykehus HF
  • Thomas Hansen, akuttsykepleier og ambulansearbeider, Universitetssykehuset Nord-Norge
  • Helge Asbjørnsen, overlege, Luftambulansetjenesten, Helse Bergen
  • Thomas Dolven, overlege, Anestesiavdelingen, Haukeland universitetsjukehus
  • Daniel Kornhall, overlege, East Anglian Air Ambulance i Cambridge og anestesiavdelingen, Nordlandssykehuset
  • Tor Brommeland, overlege, Nevrokirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål
  • Joakim Jørgensen, overlege, Avdeling for traumatologi og karavdelingen, Oslo universitetssykehus

Referanse: «Stabilisering av columna fra skadested til avklaring», versjon 1, utgitt av Sørlandet sykehus HF og publisert på Helsebiblioteket.no