Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet

Luftforurensning bidrar til at Oslo-folk dør for tidlig

Det er anslått at det hvert år i Oslo dør 185 mennesker for tidlig på grunn av svevestøv. Helsepåvirkningene av luftforurensning er for første gang tallfestet for Oslos befolkning. Beregningene viser at luftforurensningen er skyld i 1753 tapte leveår totalt.

Colourbox
Colourbox

I Norge er konsentrasjonen av svevestøv høyest om vinteren. I store byer er vegtrafikk og vedfyring de viktigste kildene. De minste svevestøvpartiklene kan følge med lufta ned i lungene.

– Folk føler seg også plaget av luftforurensning. Det er beregnet til å bidra med en tredel av total sykdomsbyrde i Oslo, sier avdelingsdirektør Per Schwarze ved Folkehelseinstituttet.

Sammen med medarbeidere har han skrevet rapporten «Sykdomsbyrde som følge av luftforurensning i Oslo» på oppdrag fra Statens vegvesen. Rapporten omhandler svevestøv som hovedsakelig stammer fra dieselbiler, vedfyring og fra støv som virvles opp på grunn av slitasje på veiene. Tallene er beregnet, og slike tall er beheftet med usikkerhet. Det viser seg også når man sammenligner med beregninger som gjennomført av andre institusjoner eller grupper.

Svevestøv viser seg å være helseskadelig ved langt lavere nivåer enn tidligere antatt. Derfor anbefalte Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet allerede i 2014 å skjerpe grensene for tillatt mengde svevestøv i lufta.

– Økte nivåer av svevestøv bidrar blant annet til luftveislidelser, hjerte- og karsykdommer og redusert livskvalitet. De fleste dør av en forverring av eksisterende sykdom. En reduksjon av konsentrasjonene i Oslo er nødvendig, sier Per Schwarze.

Hvor kommer støvet ifra?

Svevestøvet er en blanding av støv fra ulike kilder:

  • Forbrenningspartikler blir dannet ved ufullstendig forbrenning. De mest aktuelle partiklene er diesel- og bensineksospartikler, i tillegg til vedfyringspartikler.
  • Slitasjepartikler fra veidekke blir produserte i store mengder når biler kjører med piggdekk på veier som ikke er dekket av snø og is. I rushtidene, særlig på tørre vinterdager, blir støvet virvlet opp. Strøing av veiene kan også bidra til dette støvet. Videre kan svevestøvet inneholde partikler fra dekk og bremser.
  • Langtransporterte partikler finnes i lufta året rundt overalt i Europa. For det meste er dette sulfat, nitrat og langtransporterte forbrenningspartikler. I Norge utgjør dette opptil 40–50 prosent av svevestøvet i store byer.

– Tiltak må settes inn på flere fronter, både på vedfyringssiden og trafikksiden, mener Schwarze.

Les mer om svevestøv og helse

Relaterte saker