Faretruende lavt jodinntak hos gravide og unge kvinner

Forskningsresultatene fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) ligger til grunn for rapporten Risiko for jodmangel i Norge som Nasjonalt råd for ernæring nylig har utarbeidet for Helsedirektoratet. Arbeidet har vært ledet av forskningssjef Helle Margrete Meltzer ved Folkehelseinstituttet.

– Unge kvinner og gravide har et urovekkende lavt jodinntak. 50 prosent av gravide og unge kvinner har under det anbefalte dagsinntaket, viser forskning fra MoBa, sier Helle Margrete Meltzer.

Den norske mor og barn-undersøkelsen har spørreskjemadata og blodprøver fra 95 000 norske mødre, 75 000 fedre og 114 500 barn. Store befolkningsundersøkelser, som MoBa, er viktige for å se på helseutviklingen i befolkningen over tid. Et av målene til MoBa er å finne tidlige tegn på sykdom for å kunne forbedre forebygging og behandling i befolkningen.

– Våre jodfunn i MoBa understøttes av forskning i andre befolkningsstudier, for eksempel i den engelske undersøkelsen ALSPAC, som er en undersøkelse i Bristol-området. Også flere mindre norske studier bekrefter det lave inntaket, sier Meltzer. 

Drikker mindre melk

I Norge er kraftfôret til kyr jodberiket. Nordmenns jodinntak var derfor bra så lenge vi drakk melk og spiste brunost hver dag. Slik er det ikke lenger. De siste 15 årene har nordmenns melkeinntak blitt redusert med over 30 prosent.

–Jodinntaket følger melkeinntaket. Det er lite jod i gulost, men mye i brunost, avslutter Meltzer.

I tillegg til å drikke mindre melk, har nordmenn endret fiskevanene sine. Vi spiser stadig mer rød oppdrettsfisk, som laks og ørret, og mindre hvit fisk. Ørret og laks inneholder lite jod, mens hvit fisk, som torsk, sei og makrell inneholder mye jod.

Skader nevrologisk utvikling

Det er ikke store mengdene jod vi trenger daglig, men jodmangel kan hemme barnets kognitive utvikling, for eksempel språkutviklingen.

– Det er nesten så vi ikke kan se dagsbehovet av jod på en fingertupp, så lite trenger vi, men både for mye og for lite jod er skadelig og kan føre til sykdom. Med jod er det virkelig slik at liten tue kan velte stort lass, sier Meltzer.

Forskerne har vist at mild og moderat jodmangel i svangerskapet kan føre til både fysiske og kognitive utviklingsskader som kan påvirke fosteret og barnet helt opp til åtte års alder.

– Noen studier viser at jodmangel over tid kan føre til en reduksjon i intelligens (IQ) på befolkningsnivå på 3 til 15 prosent, sier Meltzer.

Forskerne vet ennå ikke om jodmangel også kan påvirke utvikling av Alzheimer og andre demenssykdommer i alderdommen.

Tiltak for å øke jodinntaket

– Jod er det glemte mineralet. Etter jernmangel, er jodmangel verdens mest vanlige mangelsykdom. I prinsippet er den enkel å behandle, men i praksis utfordrende, sier Meltzer.

Helsedirektoratet skal til høsten se på hvilke tiltak som skal settes i verk for å øke jodinntaket. Ett av forslagene fra Nasjonalt råd for ernæring er å berike alt salt med jod.

– WHO anbefaler beriking av salt som første tiltak. Matvareindustrien er viktig.  I Danmark må for eksempel bakeindustrien bruke jodert salt i alt bakverk, sier Meltzer.

Det går an å kjøpe salt med jod i Norge, men innholdet av jod er lavt.

– I Sverige inneholder jodberiket salt ti ganger så mye jod som i Norge, sier Meltzer.

I tillegg til unge kvinner, gravide og kvinner som ammer er det også andre grupper som kan få for lite jod. Det gjelder blant annet melke- og fiskeallergikere, enkelte innvandrergrupper og flyktninger.

– Vi vet også for lite om jodinntaket til vegetarianere og veganer, avslutter Meltzer.